Gjøremålslista på hovedsiden fylles av gjøremål fra alle fag og prosjekter du er medlem av og det er ikke alltid like lett å finne ut hva som tilhører hva. Om du ikke har oppdaga det før nå, så kan du enkelt sjekke tilhørighet og status til et gjøremål ved å legg muspekeren over det.
Når du er inne i et fag, er det jo bare gjøremålene i det aktuelle faget som dukker opp i lista.
Med den aktiviteten som er på it's learning i Nordland dette året, er det en reell fare for at du kan komme til å gå glipp av viktige meldinger som sendes om du er en av dem som ikke sjekker meldingskontoen din jevnlig. Mange elever søker opp lærere og andre ansatte via it's learning og sender meldinger til dem i den tro at de sjekker kontoen jevnlig. De står jo som aktive deltakere i systemet 
.
Om du er en av dem som ikke logger deg på it's learning så ofte, kan det være en reell fare for at du går glipp av ting som du burde ha lest og det kan jo få konsekvenser 
. Da finnes det ei fiks løsning som du kan bruke til å følge med likevel 
.
Logg deg på it's learning og klikk på arkfanen Mine innstillinger. Gå videre til Endre detaljer og legg inn adressen til e-postkontoen som du leser til daglig i feltet E-postadresse. Husk å klikk på Lagre nederst på siden. Om du har tid, kan du jo også sjekke resten av opplysningene her og rette opp eller legge inn det som er feil/mangler. Husk å lagre!
Etter at du har lagret, klikker du på arkfanen Meldinger og på Meldingsinnstillinger nesten helt øverst i venstre meny. Velg så Ja, videresend til adressen som jeg har spesifisert i min profil (din aktive e-postadresse). Husk å lagre.
Fra nå av vil en kopi av alle meldinger som du får tilsendt i it's learning bli sendt til din aktive e-postkonto og du unngår at viktige ting blir oversett. Om avsenderen har lagt inn sin e-postadresse i it's learning, kan du i tillegg svare direkte via e-post uten å logge inn i it's learning 
.
I "nyere stein-ikt-alder" (for 20 år siden) var det enkle regler og muligheter når en skulle lage et filnavn (i alle fall når en jobbet med MS-DOS). Du kunne legge inn max 8 tegn som "fornavn" og max 3 tegn som "etternavn". Disse skulle skilles med et punktum. Du måtte heller ikke bruke andre tegn enn de som var i det engelsk alfabetet + tallene fra 0-9. Du kunne også bruke _ . Følgene var jo selvsagt at det etter hvert ble vanskelig å lage fornuftig og forståelige filnavn.I et innlegg på bloggen Britanica blog skriver Michal Ross at flere og flere stoler på Google når de søker etter informasjon. Hele 98% av oss mener at vi finner det vi trenger ved å søke på Google og at det vi finne der av informasjon sikkert er ok .
I følge Ross er informasjonen vi får på denne måten å sammenlikne med Fast Food - det er jo mat / informasjon, men hva med kvaliteten?
Skolen har derfor et stort ansvar både når det gjelder informasjon om kvalitet på nettet og vurdering av produkter som elevene kommer med. Vi får håpe at vi ikke trenger like mange år på å bli klar over kvaliteten på internettstoff som vi brukte på å finne ut at Fast Food ikke er høykvaltitesmat 
I skolen jakter vi på gode og kvalitestssikrede læremidler. Vi får tro at Universitetet i Oslo vet hva de gjøre når de lager en oversikt over det periodiske system på nettet og at det som står der er korrekt .
Jeg er ikke den store på naturfag (selv om jeg har litt utdanning på feltet), men dette virker fikst. I tillegg til de vanligste kjemiske opplysniningene til et stoff, får en også tilgang til en hel del tilleggsstoff. Bildet til høyre viser (om du ser godt ) hva du kan lese om når det gjelder hydrogen. Informasjonenen er tematisert og lett å finne fram i.
Det som jeg savner med dette nettstedet, er at UiO ikke har bygget inn mulighet til å se grafiske modeller av de forskjellige grunnstoffene. Det burde ikke være noe problem egentlig.
SANU - Samarbeidsgruppen for nettsteder i utdanningssektoren - har fått undersøkt studenter og kommende studenters forventninger til bruk av digitale læringsressurser i norsk høyere utdanning.
Rapporten Dagens og morgensdags studenters forventninger til digitale læringsressurser i høyere utdanning, kan lastes ned fra SANU.
Konklusjonen er at elever og studenter mener det er svikt i helt grunnleggende faktorer på dette området. Svikt i lærerkompetanse er en av de viktigste!
Tom Erik Holteng skriver også om saken på denne bloggen.
Jeg lurer på har resultatet av en tilsvarende undesøkelse ville ha blitt om en kjørte den på elevene i de vidergående skolene i Nordland?
Overskrifta skulle egentlig dekke flere fag, men eksempel nevnt og ingen glemt. I bloggen JaO`s Blogg finner jeg et innlegg som heter Hvor Hender Det og som bloggeren omtaler som en ressurskilde for mange fag i skolen, men spesielt for de som er innom internasjonal politikk (og det er vel tema i mange fag ). Besøk blogginnlegget og les videre selv.
Jeg har i løpet av de siste årene holdt en del kurs innenfor IKT-feltet. Ofte har jeg demonstrert ting - merka, klippa, kopiert og limt inn, hoppa mellom programmene jeg har hatt oppe osv. - alt vha. tastaturet. Nesten uten unntak har da en eller annen deltaker ropt: Ka du gjor nu? De kunne selvsagt ikke se hva jeg tasta - bare resultatet
"Problemet" ligger i at jeg har lært meg til å bruke en del hurtigtaster når jeg arbeider med Windows-programmer. På den måten sparer jeg tid og reduserer faren for musesyke. Det går udiskutabelt raskere å bruke hurtigtaster enn å rote rundt på skjermen med musen.
"Hurtigtastene" er en kombinasjon av to taster som trykkes ned samtidig - CTRL-, ALT-, SHIFT- eller Windows-tasten pluss en annen tast. Det mest aktuelle tastetrykkene du kan lære deg er:
CTRL + A = merk alt det du har i aktivt vindu
CTRL + Z = angre det du gjorde sist
CTRL + X = klipp ut og legg på utklippstavla det du har merka
CTRL + C = kopier og legg på utklippstavla det du har merka
CTRL + V = lim inn det som ligger på utklippstavla der du har satt skrivemerket
CTRL + P = skriv ut den siden/ramma du har aktiv
ALT + TAB = hopp mellom de programmene du har åpen
Dette er nok disse hurtigtastkombinasjonene som de aller fleste har bruk for. Ønsker du en oversikt over flere kombinasjoner, kan du ta en titt på denne nettsida.
Gjennom tidene har mennesket bygget nettverk. Målene har første omgang vært å styrke egen posisjon gjennom støtte fra andre. Historisk sett har de nettverkene vi har sett enten bestått av stater (koalisjoner) eller middelaldrende menn som klapper hverandre på skuldra og backer hverande opp. Var det noen som nevnte Frimurere . Uansett var ofte en forutsetning for å utnytte disse nettverkene at en kunne møte medlemmene fysisk.
I dag har begrepet nettverk fått en helt annen dimensjon. Det er snakk om de små og tette nettverkene, de løse nettverkene, de globale nettverkene ....... og alt har fellesnevneren digtitale nettverk eller nett-nettverk. Noen kaller det til og med sosiale digitale nettverk.
I bloggen Tanketråder har Ingunn Kjøl Wiig skrevet et innlegg om hvordan du starter med å bygge og delta i slike nettverk. For mange (spesielt de unge med flere hundre "venner" på Facebook) er dette opplagt, men for oss over 50 er det kanskje noe å hente her.
OPPDATERING 08.11.08.
June skriver på sin blogg Tanker et par innlegg om dette med nettverk og ikt (Sosiale web) (Midtøsten pr. Facebook). Kanskje det også er på tide å vurdere hvilke konsekvenser dette bør få for "livet i skolen"?
Den 16. oktober gjennomførte ITU en komferanse om Sosial web og læring. Om du vil, kan du se video fra en del av innleggene her. Du finner bl.a et innlegg av Bård Vegar Solhjell.
Ikke alle skriver innlegg i sin blogg. Noen tar skrittet videre og lager "et undervisningsopplegg" på bloggen sin. På 23 ting om web 2.0 kan du gjøre deg kjent med de vanligste verktøyene/funksjonene i "de sosiale teknologiene". Om du er i tvil om hva Flikr, RSS, Podcast og Wiki er, kan du ta deg en tur til denne bloggen og få ei kjapp innføring. Det er også verd å merke seg den litt spesielle layout-en her .
For de av dere som bruker video koblet til nettsider som del av et notat i it's learning, som et innlegg på ei bloggside, svar på en oppgaven, som del av en oppgavetekst, i spørsmål eller svar i tester eller bare i private nettsider er nok følgende problem kjent: Du finner en video på 20 minutter på YouTube, men ønsker bare at seerne skal fokusere på 2 minutter som du mener er aktuelt å se i denne sammenhengen.
Selv løste jeg tidligere denne utfordringen med å be seerne spole fram til et gitt tidspkt. og så stoppe når de hadde sett forbi det stedet jeg ville at de skulle avslutte.
Nå har jeg funnet en langt mer elegant løsning. I dette innlegget på "gjemmmesiden" forteller Svend Andreas Horgen hvordan du kan løse "halve problemet" ved å legge inn et innslag for startpunkt i kildekoden. Fortsatt må du fortelle når man skal slutte å se 
.
Lager nettsider (oppgaver, tester, notater.....) med RT-editoren i itsl, klikker du bare på knappen Kilde for å få fram kildekoden.
I en artikkel fra 03.11.08 skriver digi.no at Skole sparer millioner på åpne standarder. Det er ei oppsummering av hvordan Møre og Romsdal fylkeskommune utnytter Web 2.0 - teknologi og åpen og fri programvare i sin IKT-satsing innen videregående skole. UNGweb.no er basert på publiseringsverktøyet eZ-Publish.
I artikkelen heter det : UNGweb er en webportal for læringsressurser og verktøy for ungdom og elever i Møre og Romsdal fylke. Grensesnittet består av små programmer, «widgets», som elevene kan velge selv og legge inn i sin personlige portal. Brukerene kan designe og redigere sitt eget arbeidsområde som de selv ønsker. Det er pedagogisk relaterte tjenester som lærebøker, oppgaver, prøver, ordbøker, tester, lagring, lærer-elev-dialog, e-post, tekstbehandling, kalkulatorer, kalender og mer - alt hentes fra Internett. Samtidig distribueres nyheter som er relatert til ungdom. De fleste tjenestene nås via en felles pålogging, som er blitt mulig via FEIDE-tjenestesten fra Uninett
Det som ikke kommer fram her, er om tjenesten også inkluderer bruk av et LMS. Hvis ikke, vil det være meget spennende å finne ut hvordan en administrerer, arkiverer og sikrer deler av disse tjenestene. Jeg har i alle fall vansker med å se hvordan elever ut fra dagens krav til "kontroll" skal kunne gjennomføre prøver via et slikt system. Uansett er dette spennende 
.
Etter at kontorpakken OpenOffice 3.0 ble sluppet for kort tid siden, er det nå lagt ut ei gratis lærebok til OpenOffice 3.0. Læreboka er utvikla med støtte av Utdanningsdirektoratet. Læreboka har fått meget god mottakelse og skårer høyt på tester / terningkast.
Den første delen handler om det som er likt for alle programmene i kontorpakken, mens de tre neste delene tar for seg henholdsvis tekstbehandlingsprogrammet Writer, regnearkprogrammet Calc og presentasjonsprogrammet Impress.
Boken er på tilsammen 276 sider, og har en egen del på hele 25 sider om å lage lengre dokumenter. I tillegg kan har det blitt laget et sett med øvingsoppgaver som kan lastes ned separat.
Du kan laste ned læreboka herfra.
