Går på luft, men uten kjærelighet

Et uttrykk sier at man"lever på luft og kjærlighet". Morgendagens batterier skal i følge digi.no "gå på luft" (oksygen) i stedet for et annet kjemikalie for å produsere elektrisitet. Dette skal føre til at kapasiteten øker (med opptil ti ganger), vekten senkes og brukerne blir mer fornøyd - forutsatt at ikke prisene går til himmels. Bare litt synd at morgendagen er litt langt unna - 5 år i følge artikkelen.

Tom for strøm allerde?

De aller fleste mobil- og PC-leverandørene slår som standard på det meste av funksjonalitet før de selger utstyr. Grunnen er nok at de ønsker å forsikre seg om at brukeren får tingene til å fungere uten å måtte les i manualer om hvordan de skal starte ditt og datt. Alle disse funksjonene krever strøm og mange kjøpere er rett og slett ikke klar over dette og vet heller ikke hva de kan stenge av eller hvordan de stenger av "unyttige" funksjoner.

Når man leser reklamen for utstyret, lover leverandørene ofte langt lengre levetid enn det som brukeren erfarer. Årsaken er selvsagt at utstyret er testa under optimale forhold med det aller meste av funksjonalitet slått av (det kan jo også hende at leverandøren bløffer :-)) Hvis du er en av dem som har opplevd dette og er plaga med at at mobiltelefon og pc går tom for strøm alt for fort, kan det det hende at du får noen tips i denne artikkelen som kan hjelpe deg med en "bedre framtid".

Elever foretrekker mini-PC

Bjørn Venn skriver på sin blogg at han har intervjuet 20 elever som har testa ut mini-pc til skolebruk og fått svar på hvordan de opplever dette. 9 av 10 elever svarte i følge Bjørn at de foretrakk å bruke mini-pc på skolen framfor den tradisjonelle bærbare ("slepbare") PC-en.

Bjørn forundrer seg over dette. Det gjør ikke jeg :-) Etter mange år som bruker av "slepbar" pc har jeg i det aller siste fått tilgang til en MSI Wind 100. Selv med Windows XP, mye programmer og full rulle (mange tjenester oppe samtidig), fungerer den utmerket. Den har

• godt tatstatur selv om det er litt mindere enn på en tradisjonell slepbar. For noen med skikkelige "arbeidsnæva" og "pølsefingrer" kan de kanskje bli litt trangt.
• god styreplate
• nødvendig utvalg og antall porter
• nødvending diskplass (160 Gb) - egentlig mer enn nok
• kamera - ikke noe supergreier, men ok for å vise meg i en MSN-videosamtale
• lyd - litt tynn pga. små høytalere, men helt ok for å høre tale.
• billig (ca. 2000 kr. pr. dd)
• batterikapasitet (6 celler) testet til litt over 4 timer med wlan-kort aktivert
• og den er LITEN og LETT (bærbar)

Et av to problemer er skjermstørrelsen. Den er liten for en som har titta på diverse ting siden midten av 80-tallet. Selv om jeg for det aller meste bruker ekstern skjerm, er det uvant å ha så lite "skrivebord" til rådighet utenfor kontoret. Jeg innser glatt at dette ikke er noe for svaksynte. Jeg ser imidlertid at neste generasjon "liten&lett-pc" kommer til å ha litt større skjerm (ca. 12") og det vil etter min mening bli langt bedre. Det er helt utrolig hvor mye disse 2" gjør i forskjell.

Det andre problemet er at det er vanskelig å arbeide med den på fanget. Den er så liten og lett at den ikke ligger i ro og den faller ned mellom lårene om du ikke kniper beina sammen :-)

Om jeg i dag får muligheten til å velge mellom en tradisjonell 15" slepbare pc og en mini-pc, vil jeg uten tvil valge en mini-pc - og det er utelukkende pga. vekt og volum.

Kostbar opplevelse

Det blir mer vanlig å ta med seg en eller annen dings (pc, mobiltelefon..) når en drar til utlandet. Hensikten er å holde seg oppdatert i nyhetsbildet i gamlelandet og holde det sosiale/faglige nettlivet i gang. Enkelte har etter slike turer og bruke av nettet via et norsk abonnement fått seg en ubehagelig overraskelse når de kom hjem til regninga fra teleoperatøren. Eksemplet fra Sverige som Nettavisa skriver om er ikke enestående.

Det er derfor enormt viktig at alle gjør seg kjent med hva nettbruk/surfing koster når en bruker sitt eget norske abonnement i forskjellige land. Du finner prisoversikt og betingelser på teleoperatørenes nettsider. Hvis ikke, kan du få deg en stygg overraskelse ved hjemkomsten. De prisene som er avtalt i hjemlandet (i Norge) kan ofte ganges med både 10 og 100 når du benytter tjenestene i utlandet. Det er den prisen som teleselskapene betaler for å sende data seg i mellom som får kostnadene til å fyke i taket.

For oss som er hyppige nettbrukere får vi bare håpe at det snart kommer løsninger på dette problemet ellers så må det legges inn en ekstra pott i feriekassa. Uansett - sjekk prisene før du bruker ditt mobilabonnement til nettsurfing i utlandet.

Dagens anbefaling

Jeg har i lengre tid benytta programmet FastStone Image Viewer til visning og redigering av bilder. I dag ser jeg også at DinSide har en artikkel om siste versjon som kom ut nettopp.

Det er sjelden jeg anbefaler spesielle programmer, men dette programmet har vært et av mine favoritter i lang. Grunnen er at det er enkelt å bruke, har enkel tilgang til de funksjonene som jeg etterspør mht. til bildebehandling (jeg hører ikke til de som trenger Gimp eller PhotoShop), har noen fikse funksjoner, gjør jobben, er på norsk og er gratis. I tillegg finnes det en del kraftige verktøy i programmet, men de er heldigvis godt skjult for oss normalbrukere.

Bildet til høyre har jeg beskjært, forminska og lagt et ramme på i løpet av 1/2 minutt.

Ikke tro alt som står i avisene!

I gamle dager het det: " Du skal ikke tro alt du leser i avisen". I dag gjelder samme regelen for nettet. I forbindelse med utbruddet av svineinfluensaen i Mexico melder nå enkelte at informasjon/ desinformasjon via Twitter, Facebook og andre nettbaserte sosiale kommunikasjonsverktøy er i ferd med å skape hysteri og frykt enkelte steder. Trending Topics på Twitter viser klart hva folk er opptatt av i dag :-)

Det er alle grunn til å være oppmerksom på at ikke alt du leser på nettet er sannheter. Her er det millioner av mennesker med vidt forskjellige hensikter som "informerer". Kildekritikken må alltid ligge langt framme i pannebrasken når leser nettinformasjon like mye som aviser.

Eksempel til etterfølgelse

De 2 siste arbeidsdagene har jeg tilbrakt på konferansen Dei Gode Døma i Bergen. Det var litt av hvert å snappe opp der og derfor hadde jeg egentlig tenkt sette meg ned en lørdags morgen å skrive litt om innleggene, inntrykkene og konferansen generelt. Det kan jo være greit å dele slikt med andre :-), men jeg har tenkt om. En liten titt i blogg- og twitter-verden viser at det meste er lagt ut, referert og kommentert allerede.

• programmet finner du her
• alle hovedinnleggene finner du steamet her
• Kjemikeren (Frøydis) har referert fra mange innleggene her
• Guttorm har skrevet dette dette og dette innlegget
• June her selvsagt laget sine sluttkommentarer
• Jeanette har tre blogginnlegg fra konferansen
• Elisabeth skriver mange gode blogginnlegg
  
• ...... og det er bare de første jeg kom over
• i tillegg kommer pp-presentasjoner fra konferansen til å bli gjort tilgjengelig via nettet
  

Jeg bukker og takker og oppfordrer andre til å se/høre/lese og bli vis. I stedet for å skrive lange referater, kan jeg derfor bruke dagen til å installere programvare på konas nye Wind 100 og samtidig lure litt på hvorfor jeg dro til Bergen. Jeg har jo, takket være mange "gode hjelpere", tilgang til det meste av "fagstoffet" hjemmefra.

For min egen del mener jeg at mye av verdien med konferanser er de uformelle møtene med mennesker som arbeider i det samme fagfeltet som meg selv. Noen er gamle kjenninger, andre mennesker jeg bare har møtt via nettet og noen helt ukjente. Det er ofte i slike møter (de små gruppene) jeg opplever at de sterkeste argumentene kastes fram og diskusjonen tar av. Her får jeg innspill og informasjon som setter tankeprosesser i gang og gir føde til ny kunnskap. Kanskje er 470 deltakere og et tettpakka program (som forøvrig gikk på skinner), ikke den rette ramma om en vil fremme møtet mellom mennesker - men det var vel ikke det som var hovedmålet her.

Takk til Hordaland fk for et utmerket arrangement.

Sikkerhet og vedlikehold henger sammen

Jeg har tidligere skrevet et par innlegg om sikkerhet og vedlikehold av PC-er. Dagbladet hadde for kort tid siden en artikkel om dette der problemstillingen er at mange pc-brukere utsetter seg for fare og reduserer sikkerheten ved å la være å oppdatere operativsystemet og andre program i PC-en med nye sikkerhetsoppdateringer (altså ikke nye versjoner :-).

Artikkelen er nok noe spissa og tilrettelagt for å få fram poenget (hvem kjører bl.a på et OS som ikke er oppdatert siden 2003?:-) , men bunnlinja er klar: Ved å ikke oppdatere programvaren i PC-en din, utsetter du deg for farer som i verste fall kan medføre tap av data og penger.

I artikkelen finner du noen korte "oppskrifter" på hva du bør gjøre for å oppdatere de mest kritiske tingene. I tillegg er det en noen lenker nederst som fører deg til NorSIS nettsider. Der finner du mye tilleggstoff om dette temaet.

Et kritisk sikkerhetspunkt som artikkelen ikke omhandler, er oppsett av trådløse rutere. Mange sitter i dag bak rutere som er helt åpne, har en "enkel WEP-krypering" eller er sikret med et enkelt passord. Da er egentlig det første hinderet for hackere tatt bort og nettverket ditt er tilrettelagt for innbrudd. I dag bør alle trådløse hjemmerutere minimum være sikret med WAP eller WAP2 kryptering så fremst de støtter dette. Om du ikke får til å sette dette opp selv, må du alliere deg med en som kan og få satt opp ruteren sikkerlig. Selv om det koster noen kroner, vil du tjene på det i lengden.

Vårrengjøring

Vårrengjøring av PC er tema i en artikkel i VG. De refererer til ComputerWorld som anbefaler programmer som skal rensk opp i diverse ting og få PC-en til å fungere bedre.
Etter mange år med ansvar for mange PC-er brukt av diverse personer, har jeg brukt og testa en del programmer som skulle gjøre verden og PC-en bedre. Noen har holdt det de lovet, mens andre har medført mer trøbbel enn godt er - resultat formatering og reinstallasjon!

Generelt vil jeg advare personer som ikke har noen som helst eller svært lite kompetanse på oppsett av programmer og "det indre liv" i PC-er om å bruke denne typen verktøy uten

• å ta backup av PC-en (alt du har produsert, lastet ned, bokmerker, register...) før du setter i gang med vaskinga
  
• å ha noen som kan dette sammen med seg første gang
• slipp heller ikke vedkommende ut av døra før du vet hva du skal gjøre neste gang

Dette er nemlig ikke noe du bare tenger å gjøre om våren! Det er en sak som du bør gjennomføre med jevne mellomrom om du vil unngå trøbbel. Selv har jeg rutine på at jeg sjekker de PC-ene jeg har ansvar for minst en gang pr. måned og jeg finner alltid et eller annet som bør fikses.

Lista over "nødvendige" programmer som ComputerWorld har satt opp er lang. Mange av disse gjør faktisk mye av de samme tingen. Selv bruker jeg fire programtyper til vedlikeholdsarbeidet

• program for overvåkning av virus og spionproramvare
• program for overvåkning av aktive prosesser i PC-en
• program for overvåkning av oppstart av PC-en
• program for opprydding og sletting av feil i systemet og overflødige filer

Mange vil fint klare seg med 2 av disse - det første og det siste på lista.

Alle må ha et antivirus og spionprogram innstallert på PCen. Disse må oppdaterer seg automatisk og scanne/overvåke PC-en hele tiden. Å tro at man kan klare seg uten slike ting og samtidig ha en PC som fungerer, er det samme som å tro på julenissen. Her er det mye å velge i - både gratis og kommersielle programvare. Søk hjelp hos dem som virkelig kan og forsikre deg om å få programme satt opp riktig slik at de fungerer som de skal. Hvis ikke kan du like godt la være å installere dem!

Pga. endringer som skjer med PCen, vil det oppstå feil i oppsett og kritiske programmer. I tillegg lagres det store mengder unyttig informasjon på en PC med daglig bruk. For å rydde opp i slike ting må en ha et verktøyprogram som gjør jobben. Her er det også mye å velge mellom, men selv bruker jeg et gratis program som jeg vet har fungert i lang tid og som oppdateres jevnlig - CCleaner. Hvis du får hjelp med å sette det opp første gang og så kjører det jevnlig, er det gode muligheter for at PC-en din fungerer greit framover.

Oppdatering 21.04.09:
Det er selvsagt ikke bare programvaren i PC-en som bør etterses jevnlig. PC-er som står i støvete miljøer blir lett fullpakka av skitt. I denne artikkelen forteller DinSide deg hvordan du kan få hybelkaninene ut av PC-en.

Om du eier en møkkete bærbar PC, er det ikke like enkelt å få den rengjort som en stasjonær PC. Det er uansett lurt å sjekke at lufterillene er åpne slik at luftgjennomstrømningen fungerer. Da vil du i det minst oppleve at vifta ikke går konstant :-)

Tim Berners-Lee

Dette navnet burde vi alle huske på linje med Gutenberg og andre oppfinnere som har fått æren av å ha funnet opp ting som endret utviklingen i verden. Det skal i dag være 20 år siden Berners-Lee leverte de første skissene for hvordan han mente at www kunne se ut. Etter dette tok det 2 nye år før den første web-adressen dukka opp og nye 2 år før den før webben ble åpent tilgjengelig. Les også Dagbladet om saken.

Utrolig hvor fort årene går. Synes det var i går jeg installerte min første Netscape og surfet via oppringt telefonlinje. Det var tider det :-).

Juks og plagiering

digi.no skriver i dag ei sak om at rekordmange studenter tas i å fuske til eksamen ved å kopiere tekster fra Internett. Det er jo egentlig gammelt nytt som avisene har skrevet side opp og side ned om siste 2-3 åra. Som et verktøy til å stoppe denne typen aktivitet har avisene pekt på plagieringskontrollen, bl.a Ephorus som er en del av LMSene it's learning og Fronter.

Jeg har tidligere skrevet om denne programvaren (Ephorus) og pekt på at den egentlig er rimelig "lett å lure". (art.1, art.2, art.3 og art.4). Den har i tillegg mange andre svakheter.

• Slik Ephorus i dag fungerer i it's learning, gir den lærerne dårlig oversikt på hvor ting opprinnelig kommer fra. Det fører i mange tilfeller til lange og uklare diskusjoner om skyld eller ikke skyld mellom lærer og elever.
  
• Den kontrollerer ikke alle nettsted. I det siste har vi i Nordland fylkeskommunen oppdaga et spesielt nettsted med mye skoleinformasjon som Ephorus ikke kontrollerer mot. Det finnes helt sikker flere som vi ennå ikke har oppdaga.
  
• Selvsagt klarer heller ikke kontrollen å finne ut at du har oversatt innhold i en artikkel fra et til et annet språk direkte og leverer det inn som ditt.

Tilsammen forteller dette meg at:

• å se for seg at noen (mennesker eller programmer) skal kunne sjekke og finne opprinnelsen til alt skriftlig arbeid som leveres inn i dagens skole, er ren illusjon.
  
• de smarte finner alltid en vei rundt kontrollsystemene (og de blir skjeldent oppdaga)
• løsninger for å omgå kontrollene spres lynkjapt via nettet slik at "jukserne" i 90% av tiden ligger foran kontrollørene (mao. klarer å jukse)
  

Vi får håpe at skolesystemet får hodet opp av sanden, ser sannheten i øynene og utvikler en ny strategi for hvordan en skal møte virkeligheten omkring digital utvikling.

Programmet jeg bruker aller mest

I de siste årene har jeg endra meg mye når det gjelder bruk av programvare. I gamle dager (for 3-4 år siden) starta jeg opp programmer i denne rekkefølgen etter at PCen var kommet opp:

1. tekstbehandleren/regnearket
2. e-postklienten
3. nettleseren
4. annet rusk og rask etter behov

I dag er rekkefølgen:

1. nettleseren
2. annet rusk og rask etter behov

Hvorfor har dette endra seg så pass mye? Jo, de aller fleste operasjonene jeg gjør på PCen - kommunikasjon, datainnsamling og produksjon - går i dag via nettleseren. I stedet for å arbeide mot egen PC, jobber jeg nå mot nettet og benytter tjenester som tilbys der - tekstbehandling, læringsplattform, e-post, bildebehandling, sosial aktivitet, nettverk, opplæring..... Jeg må bare innse at jeg er blitt 100% avhengig av nettleserne for å få gjort jobben min hver dag.

På min PC surrer og går derfor Firefox, Internet Explorer, Safari og Chrome til daglig. Egentlig er det den første jeg bruker mest (95%). Min Firefox-installasjon styrer faktisk mye av min hverdag har jeg oppdaga. Får jeg ikke tak i den om morran, er jeg i trøbbel. For at ting skal funke greit og effektivt, er jeg nesten blitt "avhengig" av det oppsettet jeg har på programmet. Derfor drar jeg med meg egen PC over alt. Det er til tider slitsomt!

For ei stund siden fant jeg imidlertid fram til ei løsning som gjorde verden mye enklere for meg. På denne nettsida fant jeg en portabel versjon av Firefox (ikke norsk versjon). Den kan jeg f.eks installere på en minnepinne som jeg kan ta med meg hvor jeg måtte ønske uten å ta med PCen. Programvaren fungerer tilnærmet 100% likt PC-installasjonen og jeg kan overføre alle innstillingene fra min vanlige installasjon over til den portable versjonen.

For å få Firefox opp å gå på en annen PC enn min egen, setter jeg inn minnepinnen i USB-porten, starter Firefox-installasjonen som ligger på pinnen og vips så har jeg "min Firefox" tilgjengelig på skjermen slik jeg er vant til.

Jeg har brukt løsninga en del og det fungere meget godt. Jeg kan til og med installere tillegg til Firefox på den portable installasjonen. Den eneste ulempa er at enkelte ting kanskje går litt tregere når jeg bruker minnepinnen.

Hvis du ønsker å se nærmere på denne typen løsninger, kan du ta en titt på PortabelApps.com. Der finner du en oversikt over mange andre kjente programmer som det er laget portable løsninger for. Og bare så det skal være sagt: Det er mulig å installere all programvare til en komplett PC (operativsystemet inkludert) på en slik minnepinne, men det skal jeg ikke skrive om på denne bloggen - enda :-)

Del og Bruk

Del og Bruk er et i Ning-nettverk som er startet av Ingunn. Målet er å skape en arena for samarbeid mellom lærere. Om formålet med nettverket skriver Ingunn:

Formålet med Ning-nettverket Del og bruk 09 er å skape et forum for læring, nettverksbygging og utforskning av pedagogisk bruk av sosial web & IKT i undervisning. Nettverket er åpent for alle som interesserer seg for dette eller for relevante tilstøtende tema.

I invitasjonen for å delta heter det videre:
Del og bruk 09 er et nettverk for pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole. Del, øk og bruk din digitale kompetanse. Sammen er vi smartere!" Denne portalen er oppretta på privat initiativ av Ingunn Kjøl Wiig (Norsklektor på Sandvika vgs.) og har i løpet av dei to siste dagane fått over 60 lærarar, pedagogar og andre til å samla seg. Mange av medlemmene er framragande pedagogar og ressurspersonar innan sine fagfelt, og interessert i korleis IKT kan brukast på ein god måte i læringsarbeid. Denne portalen blir det deltakarane gjer den til. Eg håper fleire er interessert i å finna og ikkje minst bidra med gode ressursar.

Jeg ser svært få nordlendinger som er medlem og herved oppfordrer jeg dere til å ta en titt innom og vurdere. Personlig ser jeg mange muligheter med et slikt nettverk. Her er det grasrota som arbeider. Om du fristes, kan du lese litt om opprinnelsen i denne og denne artikkelen.

Oppstartsdato i nettbasert opplæring

Jeg har i det siste gjort meg den umaken og ta en titt på tilbud over høgskolekurs som kan tas via nett (ikke samlingsbaserte kurs). Det som slår meg er at de aller fleste kursene har en startdato (søknadsfrist) og en varighet (når er eksamen). Hvorfor er et slik? Burde ikke disse kursene kunne ha et kontinuerlig opptak og være slik at deltakerne bestemte hvor lang tid de vil bruke på opplegget (individuell framdrift)?  Det er jo langt fra alle det passer for å starte i august eller januar og bruke 6 mnd. på opplegget.

Kanskje er det på tide å tenke nytt i noen miljøer. I alle fall mht. til mulighet for kontinuerlig opptak.

Obs. dette er det første innlegget jeg legger inn på bloggen vha. ScribeFire (tillegg til FireFox).

Digital kompetanse

Elever skal være digitalt kompetente etter 3 år i videregående skole. Det finnes imidlertid ikke noen læreplan som viser hva som kreves for å oppnå digital kompetanse bortsett fra delmål en finner i fagplaner og generelle planer.

Nord-Trøndelag fylkeskommune satte derfor ned ei gruppe i 2007 (eller 08) som laget et forslag til hvilke kompetansemål elever på Vg1 burde arbeide med for å oppnå nødvendig digital kompetanse. Du kan lese planen her. Den inneholder læreplanmål, antall timer pr. mål, emner og forslag til aktiviteter og ressurser til de aller fleste aktivitetene og kravene er ikke å spøke med.

Planen er et meget godt utgangspunkt for å utvikle egne læreplaner for digital kompetanse. Den stiller også krav til lærerkorpset som skal veilede elevene fram til denne nødvendige digitale kompetansen. Jeg lurer på om ikke noen og enhver kan få noe å tenke på etter å ha lest planen :-)

Er PLS-tenkningen mulig å gjennomføre i norsk skole?

Sitter og leser litt om PLE (Personal Learning Environment) og kom over en presentasjon av denne tenkningen av Graham Attwell på SlideShare.

Slik jeg oppfatter Attwell legger PLE-filosofien opp til at hver enkelt elev skal utvikle sitt eget opplæringsmiljø (og her snakker en om det aller meste!) ut fra de forutsetninger og behov vedkommende har. Sentral begreper må blir stor grad av tempodifferensiering (også vurderingstidspunkt), gruppeetableringer etter behov samt arbeidsplass og arbeidstid mye etter behov.

Hvordan vil en slik organisering (eller mangel på organisering) kunne gjennomføres i norske skoler med sine krav til fraværsføring = oppmøteplikt, eksamen 2 ganger i året, standpunktvurdering 2 ganger i året og terminvurdering 1 gang, kvalitetskrav om rett antall "undervisningstimer" pr. år pr. fag for elever...... Hvis jeg ikke tar mye feil får snart krav om at opplæringen skal skje "i klasser med faste rammer"- som Solhjell uttrykte seg.

Som administrator for Den Åpne Skolen ser jeg hvordan vår fleksible organisering sliter med fastlåst tenkning, lovverket og byråkrati. Kontinuerlig opptak, opplæring basert på realkompetansevurdering, bruke av ikt-systemer som er beregna for "normalskolen", tilstedeværelsesplikt, krav om fast "undervisningstid" pr. fag osv. skaper utfordringer som er vanskelig å løse på en god måte. Bare det å lage en statistikk over gjennomføring er krevende når du har et kurs som går kontinuerlig år etter år og elevene starter og bruker den tiden de selv ønsker på opplæringa.

Mitt lille spørsmål er da: Er PLE-tenkningen virkelig mulig å bruke i norsk skole?

Kan Geogebra erstatte kalkulator?

I et blogginnlegg skriver Anne Cathrine at programmet Geogebra kan erstatte kalkulator, både på PC og som håndholdt, for de aller fleste elever i videregående skole. Dette er interessant sett i forhold til at Geogebra er et program som er gratis i motsetning til de aller fleste andre kalkulatorer. Mange skoleeiere og elever kunne nok tenkt seg til å spare penger på en slik overgang.

Det som nok ikke er like enkelt er å erstatte lærerkompetansen på kalkulatorer med lærerkompetanse i Geogebra. Jeg har selv forsøkt å sette meg inn i programmet og må innrømme at det har vært en del prøving og feiling. Det er på ingen måte det samme å arbeide med et slikt program som med en kalkulator. Det er mange nye muligheter og funksjoner som skal beherskes. Kalkulatoren har også mange funksjoner og muligheter, men for de aller fleste er disse innlært over mange år og "ligger i ryggmargen". For å lykkes med en overgang til Geogebra, kreves det nok derfor at realfagslærerne setter seg ned og jobber med programmet over tid.

Fordelen med en slik overgang er bl.a:

• mye bedre visning enn du har på en kalkulator (fra "frimerke" til 20" skjerm)
• bedre muligheter til simulering og utforsking
  
• mulighet for deling av programsnutter
• samarbeid om løsninger
  
• overføring av data mellom mange verktøy
• dekker ofte langt flere fagområder enn kalkulator
  

....og det er sikkert mer.

Jeg mener at det er nødvendig å jobbe for å erstatte kalkulatoren med f.eks Geogebra, men ingen må tro at dette er som å gå fra den gamle til en ny sykkel. Det er nok mer som å gå fra sykkel til bil. Begge bringer deg fra A til B, men det kreves ny og mer kompetanse, både praktisk og teoretisk, for å håndtere bilen.

Den samme tenkningen som gjelder overgangen fra kalkulator til dataprogram, gjelder etter min mening også for andre "tradisjonelle skoleverktøy" som nå erstattes med avanserte verktøy på PC-er. Vi kan i relaliteten ikke unngå å ta dem i bruk, men vi må sørge for at lærerne gis tid og rom til å omstille seg til PC-verktøyene. Hvis ikke, kan vi havne i grøfta før vi vet ordet av det.

Funksjonen Vurder flere i it's learning

Om du har behov for å kunne vurdere flere oppgavebesvarelser i it's learning samtidig, finnes det en funksjon finnes det en funksjon som gir deg denne muligheten. Funksjonen Vurder flere kom på plass etter at mange lærere etterlyste en mulighet til å sette vurderingsstatus, kommentarer og karakter på mange besvarelser samtidig - f.eks sette Godkjent på 30 besvarelser i en operasjon. I følge de som har testet den fungerer den også helt perfekt.

Det som imidlertid ikke er like greit, er at funksjonen overskriver alle data som tidligere er skrevet inn i feltene vurdering, status og kommentar i besvarelsene du velger å vurdere under et. La oss si at du har lagt inn individuelle kommentarer i 30 besvarelser og så velger å bruke Vurdere flere for å legge inn status = Godkjent for alle 30 samtidig. Etter at operasjonen er gjennomført vil du sitte ignen med 30 besvarelser med status = Godkjent, men ingen kommentarer.

Skal du derfor bruke en kombinasjon av Vurdere flere og individuelle vurderinger, må du kjøre Vurdere flere først og så gjøre de individuelle vurderingene etterpå.

it's learning lover at de med det første skal legge inn en advarsel om denne problematikken i programmet.

Bruk av PC til eksamen

Ser at Udir har kommet med nytt skriv om Bruk av datamaskin til eksamen i Kunnskapsløftet. Ikke mye nytt fra den kanten denne gangen heller. Det er fy-fy med kommunikasjon og internett. Ellers oppfordres skolene til å la elevene benytte PC til eksamen. Jeg håper at alle lærere er flinke til å lære elevene å hente inn, lagere og organisere relevant informasjon på egen PC - f.eks ved å bruke tillegget ScrapBook i Firefox (det finnes sikkert flere).

Håpet framover er jo at politikere og direktoratet finner fram til ny eksamensformer som er slik at ikt kan tas i bruk som et fullverdig verktøy under eksamen. Det er egentlig litt pussig at høgskoler og universiteter kan drive med hjemmeeksamen, gruppeeksamen...... der både internett og kommunikasjon er tilgjengelig uten at det inspirerer de ansvarlige til å teste ut dette for videregående skoler.

It's learning er lukket = sant (til en viss grad)

Ei problemstilling som ofte dukker opp hos meg er: "Vi har noen personer som ikke ligger i nordlands-siten til it's learning. Kan vi legge dem inn slik at de kan få tilgang på det og det faget?"

Det er jo fristende å svare: "Joda, kontakt en it's learningsadministrator, be han legge dem inn et sted i hierarkiet, send dem passord og brukerident og gi dem tilgang til fagene." Resultatet blir jo som ønsket.

Det finnes imidlertid en litt mer elegant måte å fikse dette på. Alle som har mulighet til å opprette et fag i it's learning har også mulighet til å legge det ut til en fagkatalog. Dette medfører bl.a at personer som ikke ligger innenfor en site, kan nå faget. Dette skjer ved at den som eier faget bestemmer at faget skal legges i den eksterne fagkatalogen (det finnes både en intern og en ekstern) og kobler det opp mot Community-modulen i it's learning. Om du velger å legge ut et fag på denne måten, bør du være nøye med å fylle ut informasjon i feltene for Innhold, Mål, Organisering og Evaluering under Faginnstillinger i faget.

Ønsker du å finne ut mer om dette, kan du lese hjelpetekstene under Fag- Fagkatalog og Community.

Dessverre er det en del ulemper med å gjøre ting på denne måten.

• Du bør aldri benytte metoden for å melde personer som har brukerident i it's learning inn i fag. De vil få en ny brukerident som de må benytte for å komme inn i dette faget (dumt).
• Du bør aldri benytte muligheten til at noen kan melde seg inn i faget uten din godkjenning. Det kan medføre at du får "halve verden" inn der. Bruk alltid valget Godkjenning - lærende kan søke om tilgang til faget. Da er det du (fagets eier) som bestemmer hvem som får tilgang.

Så håper jeg at it's learning fikser denne funksjonen slik at vi kan styre de som melder seg på fag via ekstern fagkatalog inn i egne containere i sitehierarkiet. Slik de legges inn nå er det langt fra bra.

Dumme brukere får virus....

heter det i en artikkel i digi.no. Utgangspunktet er at Conficker-ormen herjer diverse større og mindre ikt-systemer rundt om i Norge for tiden og forfatteren hevder at alle som får denne ormen på sin PC har seg selv å takke og er pr. definisjon dumme.

Dette er å snu ting fullstendig på hodet sette i forhold til hvilken kompetanse som kreves for å holde en PC, for ikke å snakke om et større system, rent for virus. Rimelig lang erfaring på mange ikt-arenaer har lært meg at de fleste PC-brukere mangler den nødvendige kompetansen her. Men å si at de dermed er dumme, er mildt sagt skivebom.

Normalbrukerne av datamaskiner stoler på at informasjonen de får når de kjøper maskinen er riktig og tilstrekkelig for at denne skal fungere som forutsatt (trygt og godt) til de tingene de ønsker å bruke maskinen til. De er opptatt av funksjon og ikke alle mulig informasjon om sikkerhet og farer som lurer - en informasjon som gis på et språk som kun utvalget stammemennesker forstår. Det dreier seg om å sette opp operativsystemet, virusscanner, kjøre "registerrensere" og spionvarescannere, ta backuper og imager av disker osv. Og inne i disse få berepene (som alle PC-brukere selvsagt har kontroll på), ligger det haugevis med fallgruver under installering, oppsett og bruk for brukere som ikke vet hva man holder på med. Mener virkelig artikelforfatteren at dette er kunnskap som hver og en som bruker en PC skal ha? Og hvis de ikke har det og får virus på PC-en er de dumme?

Nord-Trøndlag fylkeskommune er vel den siste store organisasjonen som har gått på snørra så det holder. Selvsagt krise, men et dyktig team (ikke dumme) av medarbeidere har jobba dag og natt for å få satt en stopper for angrepet. De har til og med informert sine brukere på en ypperlig måte om problemene og hva de skal gjøre for å få kontroll på egen PC. (kunne vært litt bedre på hvordan en sjekker og renser sin egen PC. Les under lenka til F-Secure se om du forstår det som står der.)

I stedet for å kalle Pc-brukerne dumme, burde derfor digi.no rette skytset og karakteristikken mot de som burde betegnes som "dumme" og .

• Produsenter av virus- og spionvarescannere som ikke holder mål og som ikke gjør det de lover når det gjelder å være i forkant av slike problemer (muligens fordi de tjener penger på elendigheta)
  
• Produsenten av et operativsystem som er avhengig av oppdateringer "annen hver dag" for å være "nokså sikkert" og som krever spesialkompetanse for å kunne settes opp til et godt sikkerhetsnivå.
• Et os som, i alle fall i siste offisielle versjon, varsler om farer så snart en setter fingene i tastaturet med det resultat at brukerne etter ei tid gir blaffen i alle varsel og svarer ja/ok der de burde ha svart det stikk motsatte
• PC-selgere som sender tusenvis av maskiner ut døra til bestemor/far, tanter/onkler, lillebror og med forsikring om at: "Selvsagt er alt i orden. Vi har satt den opp slik at sikkerheten er ivaretatt". Selgerne vet ofte knapt selv hva de snakker om!
• selvsagt produsenten av viruskoden :-)
  

Det er mulig at digi.no legger noe annet i dum enn jeg gjør, men redaksjonen må være rimelig dum som har sluppet dette gjennom.

Gullgruve for matematikere

Etter en lengre jul, er jeg nå kommet i gang med jobbinga igjen. På nettsidene til Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen fant jeg lenka til nettsida eksamensoppgaver. org. Her finner du bl.a løsningsforslag til en haug matematikkeksamener fra de siste årene, tips ang. eksamen, mange gode lenker, guider osv. som bør være lesbart stoff for både elever og lærere. Mange av oppgavene er løst vha. GeoGebra og GeoGebra-filene er vedlagt.

Litt dumt at vedkommende som har laget dette ikke står fram med ident. Det gjør at jeg automatisk blir litt skeptisk til kvaliteten (selv om det som jeg har titta på virker solid).