forsKJELLig i MØRKetida

Går på luft, men uten kjærelighet

2009-05-20T15:47:00.003+02:00

Et uttrykk sier at man"lever på luft og kjærlighet". Morgendagens batterier skal i følge digi.no "gå på luft" (oksygen) i stedet for et annet kjemikalie for å produsere elektrisitet. Dette skal føre til at kapasiteten øker (med opptil ti ganger), vekten senkes og brukerne blir mer fornøyd - forutsatt at ikke prisene går til himmels. Bare litt synd at morgendagen er litt langt unna - 5 år i følge artikkelen.

Frafall som fenomen i skolen

2009-05-20T14:16:00.005+02:00

Er frafall et nytt fenomen i dagens skole eller er det noe som vi har hatt i alle tider? Og hva er nå egentlig frafall og hva kan årsaken til det være? Genererer "tradisjonell skoletenkning" i et "ikketradisjonelt samfunn" frafall?

Kjell Arne Engelsø, rektor ved Brønnøysund vgs., har publisert en absolutt lesbar artikkel om frafall på Rådgiverforum-Norge der han bl.a drøfter begrepsbruk, tallmateriale, skolens innhold og tradisjon i forhold til dette problemfeltet. Han skriver til slutt :

Jeg har registrert at kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell varsler at læreplanene skal gjennomgås på nytt (for å redusere frafall - min anmerking). Fra mitt ståsted hjelper det ikke med korrigeringer. Det må utvises et politisk og kunnskapsmessig mot til å rykke opp noen skolerøtter, og plante inn noen nye fagbusker basert på bærekraftige forventninger tilpasset vårt "postmoderne” samfunn.

Kanskje skulle vi også ha gjødsla med digitale verktøy for å sikre god spredningseffekt og individuelle vekstforhold :-)

Open Office 3.1 på norsk

2009-05-15T15:38:00.005+02:00

Open Office slapp nylig versjon 3.1 av programpakka på engelsk. Nå er en kommet på norsk og du kan laste den ned her. Du finner full oversikt over hva som er nytt her (engelsk), men her er også en norsk artikkel som forteller litt om nyhetene. I tillegg kan du lese om dette under nyheter (15.05.2009) på nedlastingssiden.

Tom for strøm allerde?

2009-05-15T11:55:00.002+02:00

De aller fleste mobil- og PC-leverandørene slår som standard på det meste av funksjonalitet før de selger utstyr. Grunnen er nok at de ønsker å forsikre seg om at brukeren får tingene til å fungere uten å måtte les i manualer om hvordan de skal starte ditt og datt. Alle disse funksjonene krever strøm og mange kjøpere er rett og slett ikke klar over dette og vet heller ikke hva de kan stenge av eller hvordan de stenger av "unyttige" funksjoner.

Når man leser reklamen for utstyret, lover leverandørene ofte langt lengre levetid enn det som brukeren erfarer. Årsaken er selvsagt at utstyret er testa under optimale forhold med det aller meste av funksjonalitet slått av (det kan jo også hende at leverandøren bløffer :-)) Hvis du er en av dem som har opplevd dette og er plaga med at at mobiltelefon og pc går tom for strøm alt for fort, kan det det hende at du får noen tips i denne artikkelen som kan hjelpe deg med en "bedre framtid".

Universal strømforsyning

2009-05-15T11:47:00.003+02:00

Hvis du har en gammel laptop som vil ha liv i, men har mista strømforsyninga, kan du sjekke ut denne saken. Det er utrulig hvor lenge en PC kan holdes liv i og være til nytte som en helt ok skrivemaskin med et lite krevende operativsystem (les Linux :-). Min gamle Fujitsu Siemens Lifebook fra rundt år 2000 snurrer og går ennå daglig.

Nasjonal samling for tekniske fagskoler i Bodø

2009-05-14T08:57:00.006+02:00

I dag har jeg deltatt på nasjonal samling for tekniske fagskoler i Bodø og holdt et innlegg om nettstøtta opplæring sammen med representanter for Gjøvik Tekniske fagskole og Bergen Tekniske fagskole. Mitt innlegg hadde fokus på tiltak vi har i Nordland og hva som er kritiske faktorer i forhold til å lykkes med nettstøtta opplæring. LOSA, Den Åpne Skolen og TF-Nett viser at Nordland fk er kommet et stykke på vei med dette arbeidet og Voksenopplæringen har utvikla en egen modell (studieverkstedmodellen) for bruk av nettstøtta opplæring. Her finner du pp-presentasjonen til mitt innlegg.

NB! Havørna er Bodøs "byfugl"

Elver foretrekker mini-PC

2009-05-08T09:59:00.003+02:00

Bjørn Venn skriver på sin blogg at han har intervjuet 20 elever som har testa ut mini-pc til skolebruk og fått svar på hvordan de opplever dette. 9 av 10 elever svarte i følge Bjørn at de foretrakk å bruke mini-pc på skolen framfor den tradisjonelle bærbare ("slepbare") PC-en.

Bjørn forundrer seg over dette. Det gjør ikke jeg :-) Etter mange år som bruker av "slepbar" pc har jeg i det aller siste fått tilgang til en MSI Wind 100. Selv med Windows XP, mye programmer og full rulle (mange tjenester oppe samtidig), fungerer den utmerket. Den har

godt tatstatur selv om det er litt mindere enn på en tradisjonell slepbar. For noen med skikkelige "arbeidsnæva" og "pølsefingrer" kan de kanskje bli litt trangt.
god styreplate
nødvendig utvalg og antall porter
nødvending diskplass (160 Gb) - egentlig mer enn nok
kamera - ikke noe supergreier, men ok for å vise meg i en MSN-videosamtale
lyd - litt tynn pga. små høytalere, men helt ok for å høre tale.
billig (ca. 2000 kr. pr. dd)
batterikapasitet (6 celler) testet til litt over 4 timer med wlan-kort aktivert
og den er LITEN og LETT (bærbar)

Et av to problemer er skjermstørrelsen. Den er liten for en som har titta på diverse ting siden midten av 80-tallet. Selv om jeg for det aller meste bruker ekstern skjerm, er det uvant å ha så lite "skrivebord" til rådighet utenfor kontoret. Jeg innser glatt at dette ikke er noe for svaksynte. Jeg ser imidlertid at neste generasjon "liten&lett-pc" kommer til å ha litt større skjerm (ca. 12") og det vil etter min mening bli langt bedre. Det er helt utrolig hvor mye disse 2" gjør i forskjell.

Det andre problemet er at det er vanskelig å arbeide med den på fanget. Den er så liten og lett at den ikke ligger i ro og den faller ned mellom lårene om du ikke kniper beina sammen :-)

Om jeg i dag får muligheten til å velge mellom en tradisjonell 15" slepbare pc og en mini-pc, vil jeg uten tvil valge en mini-pc - og det er utelukkende pga. vekt og volum.

Nytt lesebrett - den nye boka?

2009-05-07T14:51:00.007+02:00

Jeg sier som Paul Chaffey - jeg vil ha en Kindel DX. Ikke det at jeg trenger en, men jeg ønsker å teste ut dette konseptet for å se om det fenger.

Jeg er litt usikker på hvordan det funker, men Bjarne Buset i Gyldendal mener dette er det største siden Gutenberg - og da må det være litt av hvert å oppleve for ca. 3500 kr. som prisen ser ut til å bli :-).

I følge denne artikkelen er noen tall og muligheter.

Skjerm på 9,7 tommer (den gamle hadde 6 tommer)
Lagringskapasitet for opptil 3500 bøker, blader og dokumenter
Roterbar skjerm som kan vise sidene i enten høyde- eller breddeformat
Innebygd PDF-leser
Innebygd støtte for 3g uten månedlige avgifter eller bindinger
Batterkapasitet tilstrekkelig for "å lese i dagesvis uten lading"
Muligheter for tekst til tale for høytlesing

Lesebrettet har ennå ikke har fått fargeskjerm. Det vil nok ta litt av glansen av det i forhold til lesing av lærebøker og andre ting som krever høy bildekvalitet.

Kostbar opplevelse

2009-05-07T08:46:00.004+02:00

Det blir mer vanlig å ta med seg en eller annen dings (pc, mobiltelefon..) når en drar til utlandet. Hensikten er å holde seg oppdatert i nyhetsbildet i gamlelandet og holde det sosiale/faglige nettlivet i gang. Enkelte har etter slike turer og bruke av nettet via et norsk abonnement fått seg en ubehagelig overraskelse når de kom hjem til regninga fra teleoperatøren. Eksemplet fra Sverige som Nettavisa skriver om er ikke enestående.

Det er derfor enormt viktig at alle gjør seg kjent med hva nettbruk/surfing koster når en bruker sitt eget norske abonnement i forskjellige land. Du finner prisoversikt og betingelser på teleoperatørenes nettsider. Hvis ikke, kan du få deg en stygg overraskelse ved hjemkomsten. De prisene som er avtalt i hjemlandet (i Norge) kan ofte ganges med både 10 og 100 når du benytter tjenestene i utlandet. Det er den prisen som teleselskapene betaler for å sende data seg i mellom som får kostnadene til å fyke i taket.

For oss som er hyppige nettbrukere får vi bare håpe at det snart kommer løsninger på dette problemet ellers så må det legges inn en ekstra pott i feriekassa. Uansett - sjekk prisene før du bruker ditt mobilabonnement til nettsurfing i utlandet.

Dagens anbefaling

2009-05-04T15:25:00.003+02:00

Jeg har i lengre tid benytta programmet FastStone Image Viewer til visning og redigering av bilder. I dag ser jeg også at DinSide har en artikkel om siste versjon som kom ut nettopp.

Det er sjelden jeg anbefaler spesielle programmer, men dette programmet har vært et av mine favoritter i lang. Grunnen er at det er enkelt å bruke, har enkel tilgang til de funksjonene som jeg etterspør mht. til bildebehandling (jeg hører ikke til de som trenger Gimp eller PhotoShop), har noen fikse funksjoner, gjør jobben, er på norsk og er gratis. I tillegg finnes det en del kraftige verktøy i programmet, men de er heldigvis godt skjult for oss normalbrukere.

Bildet til høyre har jeg beskjært, forminska og lagt et ramme på i løpet av 1/2 minutt.

Ikke tro alt som står i avisene!

2009-04-28T14:11:00.003+02:00

I gamle dager het det: " Du skal ikke tro alt du leser i avisen". I dag gjelder samme regelen for nettet. I forbindelse med utbruddet av svineinfluensaen i Mexico melder nå enkelte at informasjon/ desinformasjon via Twitter, Facebook og andre nettbaserte sosiale kommunikasjonsverktøy er i ferd med å skape hysteri og frykt enkelte steder. Trending Topics på Twitter viser klart hva folk er opptatt av i dag :-)

Det er alle grunn til å være oppmerksom på at ikke alt du leser på nettet er sannheter. Her er det millioner av mennesker med vidt forskjellige hensikter som "informerer". Kildekritikken må alltid ligge langt framme i pannebrasken når leser nettinformasjon like mye som aviser.

Vet du hva du godtok?

2009-04-28T10:31:00.004+02:00

Facebook melder at de kommer til å gi uavhengige utviklere tilgang til brukerprofiler og brukerdata. Målet er å gjøre systemet bedre. Dette skal skje innenfor de grensene som brukeren har gitt tillatelse til. Hvilken tillatelse er nå det? Mange facebook-brukere overhode ikke klar over at de gir Facebook-, Google- og liknede miljøer omfattende rettigheter i forhold til de dataene de legger inn ved å klikke på Jeg godtar når de opprettelse en brukerkonto. EULA-ene (som svært få leser pga. lengde og form) gir ofte firmaene rettigheter til å bruke nærmest fritt, vise til mange og lagre til evig tid de dataene som legges inn i systemene. Dermed kan de bl.a bruke informasjonen i utviklings- og markesføringssammenhenger. I verste fall kan data brukes i forbindelse med overvåkning. Sjekk videoen nedenfor.

Da er det vel bare å slette innholdet på kontoen så er alt i orden igjen? Om alt var så enkelt, var det ikke noe problem. Alt innholdet i f.eks Facebook, Nettby, MS Live, Google ol. systemer lagres ofte "for evig tid" og vil kunne finnes igjen lenge etter at en bruker har sletta sin konto. Brukeren har derfor ingen mulighet til reelt å fjerne innholdet og firmaene kan med EULA-en i handa bruke innholdet videre.

Moralen er derfor at brukerne først og fremst må forsøke å sette seg inn i hva de godtar ved opprettelsen av en konto (ikke like enkelt mange ganger :-) og i tillegg er forsiktig med hva en legger ut på disse systemene. Husk at en gang kan dette dukke opp igjen når du minst ønsker det!

Twitter - kom i gang

2009-04-27T18:12:00.003+02:00

Twitter, eller mikroblogging, er blitt en moden sak på nettet. Selv om mange er i gang og tester ut mulighetene er det fortsatt mange som er avventende. Mye skyldes kanskje at de ikke helt vet hvilken programvare de skal bruke i starten.

DinSide har lagetet par artikler som kan være grei å lese - en artikkel som gir litt generell bakgrunn og hvordan du bør starte (merk at det er en nedtreksmeny på slutten av artikkelen som gir tilgang til flere "sider") og en artikkel som gir en grei oversikt over noe twitterverktøy (klienter) som det kan være ok å begynne med. For de som bruker Firefox som nettleser, kan jeg også anbefale tillegget TwitterFox som er enkelt og anonymt. June blogger også i disse dager om Twitter.

Eksempel til etterfølgelse

2009-04-25T13:01:00.003+02:00

De 2 siste arbeidsdagene har jeg tilbrakt på konferansen Dei Gode Døma i Bergen. Det var litt av hvert å snappe opp der og derfor hadde jeg egentlig tenkt sette meg ned en lørdags morgen å skrive litt om innleggene, inntrykkene og konferansen generelt. Det kan jo være greit å dele slikt med andre :-), men jeg har tenkt om. En liten titt i blogg- og twitter-verden viser at det meste er lagt ut, referert og kommentert allerede.

programmet finner du her
alle hovedinnleggene finner du steamet her
Kjemikeren (Frøydis) har referert fra mange innleggene her
Guttorm har skrevet dette dette og dette innlegget
June her selvsagt laget sine sluttkommentarer
Jeanette har tre blogginnlegg fra konferansen
Elisabeth skriver mange gode blogginnlegg
...... og det er bare de første jeg kom over
i tillegg kommer pp-presentasjoner fra konferansen til å bli gjort tilgjengelig via nettet

Jeg bukker og takker og oppfordrer andre til å se/høre/lese og bli vis. I stedet for å skrive lange referater, kan jeg derfor bruke dagen til å installere programvare på konas nye Wind 100 og samtidig lure litt på hvorfor jeg dro til Bergen. Jeg har jo, takket være mange "gode hjelpere", tilgang til det meste av "fagstoffet" hjemmefra.

For min egen del mener jeg at mye av verdien med konferanser er de uformelle møtene med mennesker som arbeider i det samme fagfeltet som meg selv. Noen er gamle kjenninger, andre mennesker jeg bare har møtt via nettet og noen helt ukjente. Det er ofte i slike møter (de små gruppene) jeg opplever at de sterkeste argumentene kastes fram og diskusjonen tar av. Her får jeg innspill og informasjon som setter tankeprosesser i gang og gir føde til ny kunnskap. Kanskje er 470 deltakere og et tettpakka program (som forøvrig gikk på skinner), ikke den rette ramma om en vil fremme møtet mellom mennesker - men det var vel ikke det som var hovedmålet her.

Takk til Hordaland fk for et utmerket arrangement.

Sikkerhet og vedlikehold henger sammen

2009-04-22T09:35:00.004+02:00

Jeg har tidligere skrevet et par innlegg om sikkerhet og vedlikehold av PC-er. Dagbladet hadde for kort tid siden en artikkel om dette der problemstillingen er at mange pc-brukere utsetter seg for fare og reduserer sikkerheten ved å la være å oppdatere operativsystemet og andre program i PC-en med nye sikkerhetsoppdateringer (altså ikke nye versjoner :-).

Artikkelen er nok noe spissa og tilrettelagt for å få fram poenget (hvem kjører bl.a på et OS som ikke er oppdatert siden 2003?:-) , men bunnlinja er klar: Ved å ikke oppdatere programvaren i PC-en din, utsetter du deg for farer som i verste fall kan medføre tap av data og penger.

I artikkelen finner du noen korte "oppskrifter" på hva du bør gjøre for å oppdatere de mest kritiske tingene. I tillegg er det en noen lenker nederst som fører deg til NorSIS nettsider. Der finner du mye tilleggstoff om dette temaet.

Et kritisk sikkerhetspunkt som artikkelen ikke omhandler, er oppsett av trådløse rutere. Mange sitter i dag bak rutere som er helt åpne, har en "enkel WEP-krypering" eller er sikret med et enkelt passord. Da er egentlig det første hinderet for hackere tatt bort og nettverket ditt er tilrettelagt for innbrudd. I dag bør alle trådløse hjemmerutere minimum være sikret med WAP eller WAP2 kryptering så fremst de støtter dette. Om du ikke får til å sette dette opp selv, må du alliere deg med en som kan og få satt opp ruteren sikkerlig. Selv om det koster noen kroner, vil du tjene på det i lengden.

3D som svinger

2009-04-21T17:30:00.005+02:00

It-industrien har lenge forsøkt å få til opplevelsen av 3D på en god måte. Itavisen skriver i dag en artikkel som omtaler og viser IDEO Labs nye teknologi på området. Videoen under viser en person som tester ut systemet. Hvis dette er reelt, virker det nesten for godt til å være sant.

Jeg antar at spillindustrien vil kaste seg over produktet, men det må også finnes et meget stort potensiale for dette i læremiddelproduksjon og opplæring. Du finner mer info på IDEO Labs nettsider.

Kvittring eller sladder

2009-04-21T11:00:00.007+02:00

I en artikkel "Legger mugshots ut på Twitter" kan du lese om hvor enkelt det er å samle åpen informasjon om personer og hendelser og sende dette ut som en evig strøm av sladder via Twitter. Du kan sjekke kvittringa her. Vel er dette en hendelse fra USA, men jeg er ikke overbevist om at liknende ting ikke kan oppstå andre steder. Vi får håpe at norske myndigheter har tenkt litt lenger enn myndighetene i Denton-Texas og blokkert liknende muligheter. Hvis ikke frykter jeg at Twitter bør skifte navn til Gossip rimelig raskt.

Vårrengjøring

2009-04-13T21:38:00.006+02:00

Vårrengjøring av PC er tema i en artikkel i VG. De refererer til ComputerWorld som anbefaler programmer som skal rensk opp i diverse ting og få PC-en til å fungere bedre.
Etter mange år med ansvar for mange PC-er brukt av diverse personer, har jeg brukt og testa en del programmer som skulle gjøre verden og PC-en bedre. Noen har holdt det de lovet, mens andre har medført mer trøbbel enn godt er - resultat formatering og reinstallasjon!

Generelt vil jeg advare personer som ikke har noen som helst eller svært lite kompetanse på oppsett av programmer og "det indre liv" i PC-er om å bruke denne typen verktøy uten

å ta backup av PC-en (alt du har produsert, lastet ned, bokmerker, register...) før du setter i gang med vaskinga
å ha noen som kan dette sammen med seg første gang
slipp heller ikke vedkommende ut av døra før du vet hva du skal gjøre neste gang

Dette er nemlig ikke noe du bare tenger å gjøre om våren! Det er en sak som du bør gjennomføre med jevne mellomrom om du vil unngå trøbbel. Selv har jeg rutine på at jeg sjekker de PC-ene jeg har ansvar for minst en gang pr. måned og jeg finner alltid et eller annet som bør fikses.

Lista over "nødvendige" programmer som ComputerWorld har satt opp er lang. Mange av disse gjør faktisk mye av de samme tingen. Selv bruker jeg fire programtyper til vedlikeholdsarbeidet

program for overvåkning av virus og spionproramvare
program for overvåkning av aktive prosesser i PC-en
program for overvåkning av oppstart av PC-en
program for opprydding og sletting av feil i systemet og overflødige filer

Mange vil fint klare seg med 2 av disse - det første og det siste på lista.

Alle må ha et antivirus og spionprogram innstallert på PCen. Disse må oppdaterer seg automatisk og scanne/overvåke PC-en hele tiden. Å tro at man kan klare seg uten slike ting og samtidig ha en PC som fungerer, er det samme som å tro på julenissen. Her er det mye å velge i - både gratis og kommersielle programvare. Søk hjelp hos dem som virkelig kan og forsikre deg om å få programme satt opp riktig slik at de fungerer som de skal. Hvis ikke kan du like godt la være å installere dem!

Pga. endringer som skjer med PCen, vil det oppstå feil i oppsett og kritiske programmer. I tillegg lagres det store mengder unyttig informasjon på en PC med daglig bruk. For å rydde opp i slike ting må en ha et verktøyprogram som gjør jobben. Her er det også mye å velge mellom, men selv bruker jeg et gratis program som jeg vet har fungert i lang tid og som oppdateres jevnlig - CCleaner. Hvis du får hjelp med å sette det opp første gang og så kjører det jevnlig, er det gode muligheter for at PC-en din fungerer greit framover.

Oppdatering 21.04.09:
Det er selvsagt ikke bare programvaren i PC-en som bør etterses jevnlig. PC-er som står i støvete miljøer blir lett fullpakka av skitt. I denne artikkelen forteller DinSide deg hvordan du kan få hybelkaninene ut av PC-en.

Om du eier en møkkete bærbar PC, er det ikke like enkelt å få den rengjort som en stasjonær PC. Det er uansett lurt å sjekke at lufterillene er åpne slik at luftgjennomstrømningen fungerer. Da vil du i det minst oppleve at vifta ikke går konstant :-)

Tim Berners-Lee

2009-03-13T09:39:00.003+01:00

Dette navnet burde vi alle huske på linje med Gutenberg og andre oppfinnere som har fått æren av å ha funnet opp ting som endret utviklingen i verden. Det skal i dag være 20 år siden Berners-Lee leverte de første skissene for hvordan han mente at www kunne se ut. Etter dette tok det 2 nye år før den første web-adressen dukka opp og nye 2 år før den før webben ble åpent tilgjengelig. Les også Dagbladet om saken.

Utrolig hvor fort årene går. Synes det var i går jeg installerte min første Netscape og surfet via oppringt telefonlinje. Det var tider det :-).

Nordland fylkeskommue bruer it's learning 3 år framover

2009-03-12T12:50:00.009+01:00

Nordland fylkeskommune har signert kontrakt med it's learning as om å bruke læringsplattformen it's learning for alle sine videregående skoler i 3 år framover (se også nfk.no). Avtalen inneholder også en opsjon på bruk i ytterligere 2 år og ble signer av fylkesutdanningssjef Jorulf Haugen (t.v) og daglig leder i it's learning Arne Bergby (t.h) i dag. Begger herrene så forøvrig ut til å slite med å finne fram i papirbunkene :-)

Jeg tror mange av lærerne i Nordland vil være fornøyd med at dette nå er i boks. Det kunne nok ha blitt en tøff prosess for noen og enhver å skifte system nå. Å bruke kostbar tid til opplæring og overføring av data fra et til et annet system virker ikke direkte motiverende for mange.

Arne Bergby, daglig leder i it's learning as sa at firmaet satser på å gjøre plattformen mer fleksibel og tilgjengelig for brukerne. En vil bl.a bygge inn muligheter for å bruke eksterne åpne verktøy i plattformen. Disse mener man skal kunne integreres med andre verktøy som ligger innenfor it's learning. Det er imidlertid også viktig at "sensitive data" som brukerne og lovverket ønsker/krever skal ligge bak et passord, kan legges der.

it's learning skal også bli et system som i framtiden tar bedre vare på helheten i lærernes arbeidshverdag. Planlegging, organisering, gjennomføring, vurdering og registering er oppgaver som alle skal kunne løses helhetlig gjennom dette systemet. Spennende tanker. Vi får se hva som skjer framover.

Juks og plagiering

2009-03-10T19:26:00.004+01:00

digi.no skriver i dag ei sak om at rekordmange studenter tas i å fuske til eksamen ved å kopiere tekster fra Internett. Det er jo egentlig gammelt nytt som avisene har skrevet side opp og side ned om siste 2-3 åra. Som et verktøy til å stoppe denne typen aktivitet har avisene pekt på plagieringskontrollen, bl.a Ephorus som er en del av LMSene it's learning og Fronter.

Jeg har tidligere skrevet om denne programvaren (Ephorus) og pekt på at den egentlig er rimelig "lett å lure". (art.1, art.2, art.3 og art.4). Den har i tillegg mange andre svakheter.

Slik Ephorus i dag fungerer i it's learning, gir den lærerne dårlig oversikt på hvor ting opprinnelig kommer fra. Det fører i mange tilfeller til lange og uklare diskusjoner om skyld eller ikke skyld mellom lærer og elever.
Den kontrollerer ikke alle nettsted. I det siste har vi i Nordland fylkeskommunen oppdaga et spesielt nettsted med mye skoleinformasjon som Ephorus ikke kontrollerer mot. Det finnes helt sikker flere som vi ennå ikke har oppdaga.
Selvsagt klarer heller ikke kontrollen å finne ut at du har oversatt innhold i en artikkel fra et til et annet språk direkte og leverer det inn som ditt.

Tilsammen forteller dette meg at:

å se for seg at noen (mennesker eller programmer) skal kunne sjekke og finne opprinnelsen til alt skriftlig arbeid som leveres inn i dagens skole, er ren illusjon.
de smarte finner alltid en vei rundt kontrollsystemene (og de blir skjeldent oppdaga)
løsninger for å omgå kontrollene spres lynkjapt via nettet slik at "jukserne" i 90% av tiden ligger foran kontrollørene (mao. klarer å jukse)

Vi får håpe at skolesystemet får hodet opp av sanden, ser sannheten i øynene og utvikler en ny strategi for hvordan en skal møte virkeligheten omkring digital utvikling.

it's learning og IE 8

2009-03-06T11:55:00.003+01:00

Den ny versjoen av Internet Explorer, Internet Explorer 8, er ennå er i beta-testing. Likevel er det mange som installerer denne versjonen nå. Installasjon av beta-versjoner er alltid en risiko å ta siden slik programvare ikke er 100% ferdig og feil og mangler kan føre til at ikke alt fungerer som forutsatt.

Vi får nå meldinger om at det er problemer med å åpne enkelte lenker/pekere som er opprettet i it's learning når du bruker Internet Explorer 8. Det skal typisk være lenker der en har satt opp at de skal åpnes i it's learning og ikke i egen fane/eget vindu. Hvis du skulle få slike problemer, er det selvsagt et alternativet å installere en ekstra nettleser (FireFox, Opera, Chrom, Safari) eller nedgradre IE8 til IE7 for å få alt til å fungere normalt igjen i LMS-en.

Hva skal vi egentlig tro på?

2009-03-03T07:46:00.003+01:00

I følge en nyhet på NRK.no tror ikke norske lærere på elendige resultater for norske elever i skoletester (bl.a PISA-undersøkelse). Hele 4 av 5 (75 %) mener vist nok at resultatene gir et feil bilde av norsk skole og skader skolens omdømme.

Påstanden skal komme fra i en artikkel i tidsskriftet Bedre skole som jeg dessverre ikke har fått leste (ligger ikke på webben enda). Men, hvis dette virkelig er tilfelle og er en generell holdning blandt norske lærere, blir jeg litt betenkt. Konsekvensen blir jo at elever som får dårlige resultater på en oppgave bare skal gi blaffen i det og si at dette tror jeg ikke på. "Jeg står sikkert til et langt bedre resultat enn det læreren hr. PISA har målt og vurdert meg til".

Jeg håper at de lærerne som mener dette kan vise til klare faktiske feil i statistisk metode og resultat i de undersøkelsene som de mener er feil. Ellers blir dette rimelig håpløst.

Geogebra-simuleringer inn i it's learning

2009-03-01T16:25:00.010+01:00

GeoGeba er et kjempeprogram og det er ikke rart at mange bruker det i opplæringa. Tidligere jobba jeg litt med å få simuleringer som jeg laga i Geogebra til å fungere via et notat, ei lenke eller en test i it's learning. Egentlig er ikke dette spesielt vanskelig, men et par triks og forklaringer kan likevel være greie å ta med seg. Du finner også en del mer info om dette på den norske GeoGebra-wikien. Ei anna god kilde til informasjon om GeoGebra er det norske brukerforumet for programmet.

Eksport til web-miljø
Etter at du har laga (og lagra) ei simulering i GeoGebra, må du først gjennomføre en "eksportprosess" i GeoGebra som klargjør et par filer som er nødvendig for å kjøre simuleringen via web. Eksporten skjer ved at du i GeoGebra klikker på Fil, velger Eksporter og så Dynamisk ark som nettside (html)... Du får nå opp et nytt vindu med 2 arkfaner - Generelt og Avansert. Skriv inn nødvendige tekster under Generelt og klikk på Avansert. Helt nederst i bildet finner en avkrysningsboks som heter Java Applet - sett kryss i den. Klikk nå på Eksporter og gi fila et navn. For enkelthets skyld kaller vi den for sim her. Det kan være lurt å legge eksportresultatet i ei ny/egen mappe. Skulle du ikke finne Java Applet-boksen, skyldes det at du har en for gammel versjon av GeoGebra. Løsninger er å oppdatere.

Etter at du har gjennomført disse operasjonene, vil du ha to filer i mappa du valgte å lagre i. Den ene vil hete sim.ggb og den andre heter sim.html. Fila sim.html er ei helt vanlig html-fil, men den inneholder kommandoene som får java-systemet og simuleringen til å starte. Åpner du sim.html i en nettleser, starter simuleringen.

Lenker i it's learning
Etter at eksporten er ferdig, starter du arbeidet med å gi elevene tilgang til simuleringa via ei lenke i et element eller som et menypunkt i et fag i it's learning. Her skal jeg forklare hva du må gjøre om du ønsker å starte simuleringen fra ei lenke i et notat (som du har skrevet allerede). Du kan benytte den samme framgangsmåten i andre it's learning-elementer også.

Det første du må gjøre er å legge filene (sim.ggb og sim.html) tilgjengelig på it's learning. Det gjøre du ved å laste dem opp i en katalog under Mine webfiler eller Filer i kurset (om du bruker dette). Etter at filene er på plass på it's learning-serveren, høyreklikker du på sim.html og velg "Kopier lenkemål"/"Kopier snarvei". URL-en (lenkeadressen) til sim.html blir dermed lagret i PCens minne (utklippstavla). Nå er tiden inne for å gå til fagnotatet, velge rediger, merke teksten som skal bli lenka som starter simuleringen for elevene, klikke på ikonet for å lage ekstern lenke og lim inn fra utklippstavla lenkeadressen i feltet URL.

Nå lagrer du notatet og viser det med det samme. Om alt har gått som det skulle, skal du nå kunne klikk på lenka du laga og starte simuleringen.

Lagring utenfor it's learning
Det er selvsagt ikke nødvendig at du lagrer sim.html og sim.gbb på it's learning for å få dette til å fungere. Du kan lagre filene på et hvilket som helst offentlig filområde på nettet - dvs. et filområde som andre kan lese fra. Ønsker du å dele simuleringene med andre GeoGebra-brukere, er det f.eks lurt å laste opp til dette området. Her finner du mye nyttig som andre har lagt inn.

Java en forutsetning
For at simuleringer i GeoGrebra skal kunne kjøre, må programmet ha tilgang til Java-miljøet. Det kreves bl.a noen java-applets for å få dette til å spille. Når du kjører simuleringer på egen PC, hentes alle nødvendige java-programmer fra lokal PC. Kjører du imidlertid simuleringer via weben, må java-appletene hentes på webben for at simuleringen skal fungere. I forklaringa over ble det presisert at du måtte sette kryss/hake i feltet Java Applet under eksporten. Det som da skjer under eksportprosessene, er at det legges informasjon inn i eksportfilene om hvor de nødvendige appletene skal hentes fra (http://www.geogebra.org/webstart/....)

Men hvorfor er Java Applet et valg? Hensikten er at du, ved å la være å sette kryss i boksen, også skal ha muligheten til å få produsert de nødvendige java-applets (2 til 5 stk avhengig av GeoGebra-versjon) for å kjøre en simulering under eksportprosessen. Disse vil legge seg i samme mappe som ggb- og html-fila. En slik løsning kan være hensiktsmessing om du ønsker å kjøre hele simuleringen fra et fellesområde der det ikke er tilgang til nettet (lokal filserver). Du kan faktisk da kjøre en felles ggb-simulering ved f.eks prøver/eksamen uten at elevene har tilgang til internett. Det eneste du må passe på er at alle filene ligger i samme katalog på fil-serveren.

Den internasjonale musearmdagen

2009-02-27T11:23:00.005+01:00

Lørdag den 28/2 er det den internasjonale musearmdagen. Den ble første gang arrangert i 2000. Jeg har ikke helt funnet ut hva vi bør feire da, men det kan ikke være at det stadig blir flere som får muskelplager pga feil bruk av tastatur og mus.

Det finnes jo en hel rekke slike internasjonale dager og det er vel også fornuftig å sette fokus på musearmplagene alle den tid dette er et til dels stort problem som koster samfunnet mye penger.

Det er ingen klar og entydige årsak til problemet og ofte er det et sett av forhold som spiller inn. Forskere/leger/div. terapeuter peker imidlertid ofte på:

Feil arbeidsstilling enten i forhold til tastatur og/eller mus.
For lange økter ved PCen og ensidig arbeidsstilling
For få og uregelmessige pauser
For lite fysisk aktivitet (tøy og bøy)
For svak muskler i nakke og skuldre - fører til overbelasting
Overbelastning pga. feil skriveteknikk - fører til anspenthet

For egen del kan jeg jo si at å lære seg touch-metoden, lære (og bruke!) noen hurtigtastkombinasjoner og å la være å arbeide med den bærebare PCen i alle mulig og umulige situasjoner/posisjoner reduserer sjansen for å få problemer.

Oppdatering 01.03 : digi.no la ut en fin artikkel og video om dette temaet den 27/2 etter at jeg la ut mitt blogginnelegg. Absolutt les- og sebar, men obs - litt reklame her :-)

"Ny kilde"

2009-02-25T17:11:00.002+01:00

Bokklubben.no sender i dag ute en "spammail" med informasjon om at Store norske leksikon nå legges ut på nettet til fri anvendelse for alle som måtte føle behov. En skryter av ca. 300.000 artikler og kvalitetssikret stoff.

Jeg har kikka litt innom og synes det er hele er litt kjedelig (som leksikon ofte er). Det er lite (jeg fant inge) bilder (bortsett fra i reklamen som det er en del av) eller kart, og layouten er litt traust (sikkert en arv fra bokversjonen). Det blir liksom litt lite digital stil over dette.

Ellers er systemet raskt og det ser ut som om det meget godt krysslenka. I enkelte artikler virker det som om det er mer blå enn svart tekst :-). Skulle du ellers føle behov for å jobbe (gratis ?) for eierne av dette produktet, er det bare å melde deg. Les mer om dette under Bli fagansvarlig og Bidra.

Programmet jeg bruker aller mest

2009-02-24T22:15:00.007+01:00

I de siste årene har jeg endra meg mye når det gjelder bruk av programvare. I gamle dager (for 3-4 år siden) starta jeg opp programmer i denne rekkefølgen etter at PCen var kommet opp:

tekstbehandleren/regnearket
e-postklienten
nettleseren
annet rusk og rask etter behov

I dag er rekkefølgen:

nettleseren
annet rusk og rask etter behov

Hvorfor har dette endra seg så pass mye? Jo, de aller fleste operasjonene jeg gjør på PCen - kommunikasjon, datainnsamling og produksjon - går i dag via nettleseren. I stedet for å arbeide mot egen PC, jobber jeg nå mot nettet og benytter tjenester som tilbys der - tekstbehandling, læringsplattform, e-post, bildebehandling, sosial aktivitet, nettverk, opplæring..... Jeg må bare innse at jeg er blitt 100% avhengig av nettleserne for å få gjort jobben min hver dag.

På min PC surrer og går derfor Firefox, Internet Explorer, Safari og Chrome til daglig. Egentlig er det den første jeg bruker mest (95%). Min Firefox-installasjon styrer faktisk mye av min hverdag har jeg oppdaga. Får jeg ikke tak i den om morran, er jeg i trøbbel. For at ting skal funke greit og effektivt, er jeg nesten blitt "avhengig" av det oppsettet jeg har på programmet. Derfor drar jeg med meg egen PC over alt. Det er til tider slitsomt!

For ei stund siden fant jeg imidlertid fram til ei løsning som gjorde verden mye enklere for meg. På denne nettsida fant jeg en portabel versjon av Firefox (ikke norsk versjon). Den kan jeg f.eks installere på en minnepinne som jeg kan ta med meg hvor jeg måtte ønske uten å ta med PCen. Programvaren fungerer tilnærmet 100% likt PC-installasjonen og jeg kan overføre alle innstillingene fra min vanlige installasjon over til den portable versjonen.

For å få Firefox opp å gå på en annen PC enn min egen, setter jeg inn minnepinnen i USB-porten, starter Firefox-installasjonen som ligger på pinnen og vips så har jeg "min Firefox" tilgjengelig på skjermen slik jeg er vant til.

Jeg har brukt løsninga en del og det fungere meget godt. Jeg kan til og med installere tillegg til Firefox på den portable installasjonen. Den eneste ulempa er at enkelte ting kanskje går litt tregere når jeg bruker minnepinnen.

Hvis du ønsker å se nærmere på denne typen løsninger, kan du ta en titt på PortabelApps.com. Der finner du en oversikt over mange andre kjente programmer som det er laget portable løsninger for. Og bare så det skal være sagt: Det er mulig å installere all programvare til en komplett PC (operativsystemet inkludert) på en slik minnepinne, men det skal jeg ikke skrive om på denne bloggen - enda :-)

Nordland fylkeskommune fortsetter med it's learning

2009-02-24T10:46:00.004+01:00

Den 23.02 vedtok fylkesrådet i Nordland at en skulle inngå avtale med it's learning as om bruk av it's learning som felles LMS for alle de videregående skolene i fylket fra sommeren 2009 og 3 år framover. Ut over dette vil en ha en opsjon på bruke av systemet i ytterligere 2 år. Vedtaket er basert på en anbudsprosess som startet sommeren 2008. Gruppa som vurderte tilbudene har hatt sitt forslag til valg av system klart siden midten av desember 08.

Jeg tror at dette er en meget god nyhet for mange lærere i Nordland. En overgang til et nytt LMS-system vil ha medført mye arbeid, opplæring og uro i forhold til skifte. Mange ville nok ha reagert negativt på å måtte bruke mye tid på kopiering, overføringer og gjenskaping av ting de har bygget opp i it's learning på en ny plattform.

Ny kraftkilde til PCer

2009-02-23T20:19:00.004+01:00

Når du til neste skoleår hører: "Ho Jenny må være full" ljome ut over klasserommet, er det ikke damer som ligger under for alkohol det er snakk om. Det er den nye brennselcella som slippes på markedet nå om dagen som er gått tom for metanol og må tankes opp.

Som så mange andre versjon 1.0-produkter ser den ikke så imponerende ut (til venstre på bildet). Den er som de første bærbare PCene, videospillere, videokanoner osv. mer slepbare enn direkte bærbar, men vi må vel forutsette at utviklingen går videre og at vi om kort tid vil se nye versjoner som tilfredsstiller vårt behov for mobilitet mer enn denne.

Det kan vel også hende at overgangen til metanol som drivstoff for elevpcene vil gi en del nye utfordringer. Se for deg elever ruslende rundt på skoleområdet med plastkanner med metanol for etterfylling av brenselcellene. Hvor lang til vil det ta før den første luringen bytter ut metanolen med noe langt mer drikkbart? Ny inspeksjonsoppgave: Hva har du på kanna de? :-)

Del og Bruk

2009-02-23T13:40:00.004+01:00

Del og Bruk er et i Ning-nettverk som er startet av Ingunn. Målet er å skape en arena for samarbeid mellom lærere. Om formålet med nettverket skriver Ingunn:

Formålet med Ning-nettverket Del og bruk 09 er å skape et forum for læring, nettverksbygging og utforskning av pedagogisk bruk av sosial web & IKT i undervisning. Nettverket er åpent for alle som interesserer seg for dette eller for relevante tilstøtende tema.

I invitasjonen for å delta heter det videre:
Del og bruk 09 er et nettverk for pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole. Del, øk og bruk din digitale kompetanse. Sammen er vi smartere!" Denne portalen er oppretta på privat initiativ av Ingunn Kjøl Wiig (Norsklektor på Sandvika vgs.) og har i løpet av dei to siste dagane fått over 60 lærarar, pedagogar og andre til å samla seg. Mange av medlemmene er framragande pedagogar og ressurspersonar innan sine fagfelt, og interessert i korleis IKT kan brukast på ein god måte i læringsarbeid. Denne portalen blir det deltakarane gjer den til. Eg håper fleire er interessert i å finna og ikkje minst bidra med gode ressursar.

Jeg ser svært få nordlendinger som er medlem og herved oppfordrer jeg dere til å ta en titt innom og vurdere. Personlig ser jeg mange muligheter med et slikt nettverk. Her er det grasrota som arbeider. Om du fristes, kan du lese litt om opprinnelsen i denne og denne artikkelen.

Eksterne funksjoner (litt) inn i it's learning?

2009-02-20T11:38:00.004+01:00

Under Mine innstillinger - Endre detaljer i it's learning (det er der du kan legge inn en del personlig info :-) finnes det felt for navn, telefon, e-post, hjemmeside, postadresse.... Men hvor er feltene for Twitteridenter, eksterne blogger, Facebook-konto/miljøer, Ning-samfunn, MSN-konto, bildearkiver og andre nettressurser og områder som er relevant i forhold til meg? Mange opplæringsmiljøer bruker jo slike ting mye og nært sammen med it's learning i læringsarbeidet.

Det vil tro at det hadde blitt en kjempelettelse for lærere og elever om slike ting hadde kommet fram på skjermen ved å klikke en gang på identen/navnet til en bruker. Når så denne informasjonenen er registert av den enkelte, burde det være mulig å ta ut gode digitale lister med denne infoen for den enkelte f.eks. som en del av deltakerlister i fag. I dag må det lages manuelle lister med oversikter over disse tingene.

Det er et forslag for å øke brukervennligheten i systemet (helt gratis "it's learning as" ;-))

Buskerud fk på rett spor?

2009-02-19T13:30:00.003+01:00

Buskerud fylkeskommune har valgt å satse på mini-pcer med fri programvare til elever i videregående skoler. Det er et sprekt valg. De aller fleste andre har valgt normale bærbare PC-er med den begrunnelsen at de små maskinene ikke var egnet til skolebruk. Ikke spesielt overraskende er også ikke ukjente Bjørn Venn sterkt involvert i saken :-)

I motsetning til de andre (unnskyld meg om jeg har oversett noen) har Buskerud faktisk testet dette ut og funnet at disse maskinene funker i klasserommet. Dette er mao. ikke basert på synsing.

På nettsidene til diverse leverandører ser jeg at prisen på en del av disse maskinene (de aller billigste) nå er kommet ned i 1900,- kr. pr. stk. Ved å bestille en litt større mengde skulle prisen kunne komme under dette også. Kanskje noe å vurdere for flere som nå står i startgropa for å gjøre innkjøp av flere tusen elev-maskiner.

Direct Edit og Open Office 3.0

2009-02-18T20:16:00.002+01:00

I artikkelen Direct Edit i it's learning og Open Office 3.0 tok jeg opp at verktøyet Direct Edit ikke kunne kunne brukes sammen med Open Office 3.0. Etter nesten 3 mnd. har endelig utviklerne i it's learning as funnet ut av problemet. De skiver i ei melding til meg:

I går oppdaget vi at det er hurtigstarteren til OpenOffice.org som lager problemer. Dette vil komme som en FAQ slik at du kan henvise til den. For at Direct Edit skal virke med Open Office 3.0 må du avslutte hurtigstarteren. Dette gjør du ved å høyreklikke på ikone til hurtigstarteren som ligger nede til høyre i skjermen ved siden av klokken og velge avslutt. Sørg også for at du har huket av valget "Start OpenOffice.org ved oppstart av systemet".

Til alle dere tusener som får OpenOffice-dokumenter i oppgavebesvarelser på it's learning; T⁴ (Til Tider Trenges Tålmodighet)!
Regner med at en utfyllende FAQ dukker opp her en eller annen gang i løpet av kort tid.

Oppstartsdato i nettbasert opplæring

2009-02-15T18:44:00.001+01:00

Jeg har i det siste gjort meg den umaken og ta en titt på tilbud over høgskolekurs som kan tas via nett (ikke samlingsbaserte kurs). Det som slår meg er at de aller fleste kursene har en startdato (søknadsfrist) og en varighet (når er eksamen). Hvorfor er et slik? Burde ikke disse kursene kunne ha et kontinuerlig opptak og være slik at deltakerne bestemte hvor lang tid de vil bruke på opplegget (individuell framdrift)? Det er jo langt fra alle det passer for å starte i august eller januar og bruke 6 mnd. på opplegget.

Kanskje er det på tide å tenke nytt i noen miljøer. I alle fall mht. til mulighet for kontinuerlig opptak.

Obs. dette er det første innlegget jeg legger inn på bloggen vha. ScribeFire (tillegg til FireFox).

Liten prosjektor - 2

2009-02-12T17:40:00.003+01:00

Jeg har tidligere skrevet om utviklingen av små prosjektorer. Siste skudd på stammen kan du lese om i denne artikkelen.

Jeg ser for meg at om kort tid slipper jeg å slepe rundt på prosjektorer når jeg skal dele skjermbildet med flere. Regner selvsagt med at dette verktøyet både kommer til å bli integrert i PC-er, mobiltelefoner og andre duppe-dingser. Tenk å slippe rotet med ledninger :-)

Få nye lærere i Nordland.

2009-02-10T19:45:00.006+01:00

an (Avisa Nordland) skriver 9/2 at det uteksamineres historisk få nye lærere i fra høgskolen i Bodø i år. Kun 25 allmennlærere går ut av høgskolen til våren (forutsatt at ingen slutter før da :-). Totalt i Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland) sendes det ut 122 nyutdanna lærere. Dette er ca. det samme antall som ble uteksaminert pr. år bare fra Bodø for noen få år siden.

Årsaken til det lave tallet skyldes i følge høgskolen få søker fordi det kreves 3 i norsk og matematikk fra vgs. for å starte på lærerstudiet (tøffe krav :-) og at mange som starter finner ut at lærerutdanningen ikke er noe for dem og hopper av studiet. Lurer på om det ikke også finnes en del andre grunner til at søkninga til lærerutdanninga er lav.

Faren for å bli arbeidsledig for de som fullfører studiet er liten. Bare Bodø kommune trenger mer enn de 25 nye lærerne som uteksamineres i byen. Det er jo godt nytt for lærerne, men ikke for alle skolene som ligger i "utkantene" i fylket og i dag sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

Vi får håpe at forslagene til ny lærerutdanning kan føre til at flere søker, holder ut og fullfører. I motsatt fall vil vi om få år sitte igjen med haugevis av ufaglærte lærere på mange skoler rundt om i Nord-Norge.

Digital kompetanse

2009-02-09T15:42:00.004+01:00

Elever skal være digitalt kompetente etter 3 år i videregående skole. Det finnes imidlertid ikke noen læreplan som viser hva som kreves for å oppnå digital kompetanse bortsett fra delmål en finner i fagplaner og generelle planer.

Nord-Trøndelag fylkeskommune satte derfor ned ei gruppe i 2007 (eller 08) som laget et forslag til hvilke kompetansemål elever på Vg1 burde arbeide med for å oppnå nødvendig digital kompetanse. Du kan lese planen her. Den inneholder læreplanmål, antall timer pr. mål, emner og forslag til aktiviteter og ressurser til de aller fleste aktivitetene og kravene er ikke å spøke med.

Planen er et meget godt utgangspunkt for å utvikle egne læreplaner for digital kompetanse. Den stiller også krav til lærerkorpset som skal veilede elevene fram til denne nødvendige digitale kompetansen. Jeg lurer på om ikke noen og enhver kan få noe å tenke på etter å ha lest planen :-)

Er PLS-tenkningen mulig å gjennomføre i norsk skole?

2009-02-06T13:22:00.009+01:00

Sitter og leser litt om PLE (Personal Learning Environment) og kom over en presentasjon av denne tenkningen av Graham Attwell på SlideShare.

Slik jeg oppfatter Attwell legger PLE-filosofien opp til at hver enkelt elev skal utvikle sitt eget opplæringsmiljø (og her snakker en om det aller meste!) ut fra de forutsetninger og behov vedkommende har. Sentral begreper må blir stor grad av tempodifferensiering (også vurderingstidspunkt), gruppeetableringer etter behov samt arbeidsplass og arbeidstid mye etter behov.

Hvordan vil en slik organisering (eller mangel på organisering) kunne gjennomføres i norske skoler med sine krav til fraværsføring = oppmøteplikt, eksamen 2 ganger i året, standpunktvurdering 2 ganger i året og terminvurdering 1 gang, kvalitetskrav om rett antall "undervisningstimer" pr. år pr. fag for elever...... Hvis jeg ikke tar mye feil får snart krav om at opplæringen skal skje "i klasser med faste rammer"- som Solhjell uttrykte seg.

Som administrator for Den Åpne Skolen ser jeg hvordan vår fleksible organisering sliter med fastlåst tenkning, lovverket og byråkrati. Kontinuerlig opptak, opplæring basert på realkompetansevurdering, bruke av ikt-systemer som er beregna for "normalskolen", tilstedeværelsesplikt, krav om fast "undervisningstid" pr. fag osv. skaper utfordringer som er vanskelig å løse på en god måte. Bare det å lage en statistikk over gjennomføring er krevende når du har et kurs som går kontinuerlig år etter år og elevene starter og bruker den tiden de selv ønsker på opplæringa.

Mitt lille spørsmål er da: Er PLE-tenkningen virkelig mulig å bruke i norsk skole?

Når er dataprogrammer tungvinte?

2009-02-05T15:35:00.005+01:00

Et utsagn i dette innlegget på Natuligvis inspirerte meg til å ta tastaturet fatt. Erik skriver:
LMSene er utrolig tungvinte i bruk. Et snitt på 5 "klikk" for å sjekke og kommentere en oppgave kan ta motet fra enhver.

Antall klikk er helt sikkert riktig, men er dette egentlig tungvint? Jeg føler liksom at begrepet tungvint alltid må relateres til hva en etterspør å få utført. La oss se litt på dette med kommentering av oppgaver og, siden jeg kjenner LMS-systemet it's learning best, tar jeg utgangspunkt i funksjonen der.

Du må kikke på den aktuelle oppgavene du vil kommentere. Hvordan skulle du ellers kunne starte arbeidet med den?
Du må klikke på Legg til kommentar i oppgaven fordi det er det du ønsker å gjøre.
LMS systemet overfører oppgaven til din PC, starter testbehandleren og du kan kommentere. Når du er ferdig klikker du på Lagre....
og Avslutt i tekstbehandleren.
Du får nå advarsel om at du er i ferd med å legge inn en ny versjon av filen på serveren og du må bekrefte/avkrefte om du vil gjøre dette.
Kommentaren er nå lagret og du avslutter ved å Lagre jobben.

6 klikk - to av dem i tekstbehandleren og et av disse er det eneste jeg kan se at det er mulig å utelate i denne sammenhengen.

Det jeg forsøker å si, er at hvis en oppgave forlanger 5 valg, må du godta å gjøre de valgene/klikkene. Hvis dette oppfattes som tungvint, må en forklare hvem som ellers skal gjøre valgene for en eller hvilke valg en vil ha bort.

I et godt konstruert program er antall valg en ønsker å ha ofte proporsjonalt med antall klikk en må gjøre - stor frihet = mange valg = mange klikk. Skal vi ha færre klikk, går det som oftest ut over valgfriheten. Om det er tungvindt at en da ikke får gjøre de valgene en ønsker eller at en må klikke en del, er i smaksak. Jeg foretrekker i alle fall at det er mange valg og at standardvalget (de jeg velger oftest) er satt opp som default. Da er det bare et klikk som skal til før jeg er i mål.

Selvsagt er det ikke bare antall klikk som teller når vi snakker om ting er tungvint i bruk eller ikke. Informasjon i skjembildet og plassering av knapper/valgfelt/inputfelt er noe av det som også er vesentlig. Når det gjelder oppgaveelementet i it's learning, føler jeg at det er rimelig greit å bruke. Bl.a står antall klikk i rimelig forhold til antall valg jeg ønsker å ha. Andre velbrukte funksjoner er derimot langt fra slik de burde være. De er tungvinte i bruk og koster brukerne tid de kunne brukt til andre ting.

Kan Geogebra erstatte kalkulator?

2009-02-04T15:17:00.005+01:00

I et blogginnlegg skriver Anne Cathrine at programmet Geogebra kan erstatte kalkulator, både på PC og som håndholdt, for de aller fleste elever i videregående skole. Dette er interessant sett i forhold til at Geogebra er et program som er gratis i motsetning til de aller fleste andre kalkulatorer. Mange skoleeiere og elever kunne nok tenkt seg til å spare penger på en slik overgang.

Det som nok ikke er like enkelt er å erstatte lærerkompetansen på kalkulatorer med lærerkompetanse i Geogebra. Jeg har selv forsøkt å sette meg inn i programmet og må innrømme at det har vært en del prøving og feiling. Det er på ingen måte det samme å arbeide med et slikt program som med en kalkulator. Det er mange nye muligheter og funksjoner som skal beherskes. Kalkulatoren har også mange funksjoner og muligheter, men for de aller fleste er disse innlært over mange år og "ligger i ryggmargen". For å lykkes med en overgang til Geogebra, kreves det nok derfor at realfagslærerne setter seg ned og jobber med programmet over tid.

Fordelen med en slik overgang er bl.a:

mye bedre visning enn du har på en kalkulator (fra "frimerke" til 20" skjerm)
bedre muligheter til simulering og utforsking
mulighet for deling av programsnutter
samarbeid om løsninger
overføring av data mellom mange verktøy
dekker ofte langt flere fagområder enn kalkulator

....og det er sikkert mer.

Jeg mener at det er nødvendig å jobbe for å erstatte kalkulatoren med f.eks Geogebra, men ingen må tro at dette er som å gå fra den gamle til en ny sykkel. Det er nok mer som å gå fra sykkel til bil. Begge bringer deg fra A til B, men det kreves ny og mer kompetanse, både praktisk og teoretisk, for å håndtere bilen.

Den samme tenkningen som gjelder overgangen fra kalkulator til dataprogram, gjelder etter min mening også for andre "tradisjonelle skoleverktøy" som nå erstattes med avanserte verktøy på PC-er. Vi kan i relaliteten ikke unngå å ta dem i bruk, men vi må sørge for at lærerne gis tid og rom til å omstille seg til PC-verktøyene. Hvis ikke, kan vi havne i grøfta før vi vet ordet av det.

Funksjonen Vurder flere i it's learning

2009-02-04T12:15:00.005+01:00

Om du har behov for å kunne vurdere flere oppgavebesvarelser i it's learning samtidig, finnes det en funksjon finnes det en funksjon som gir deg denne muligheten. Funksjonen Vurder flere kom på plass etter at mange lærere etterlyste en mulighet til å sette vurderingsstatus, kommentarer og karakter på mange besvarelser samtidig - f.eks sette Godkjent på 30 besvarelser i en operasjon. I følge de som har testet den fungerer den også helt perfekt.

Det som imidlertid ikke er like greit, er at funksjonen overskriver alle data som tidligere er skrevet inn i feltene vurdering, status og kommentar i besvarelsene du velger å vurdere under et. La oss si at du har lagt inn individuelle kommentarer i 30 besvarelser og så velger å bruke Vurdere flere for å legge inn status = Godkjent for alle 30 samtidig. Etter at operasjonen er gjennomført vil du sitte ignen med 30 besvarelser med status = Godkjent, men ingen kommentarer.

Skal du derfor bruke en kombinasjon av Vurdere flere og individuelle vurderinger, må du kjøre Vurdere flere først og så gjøre de individuelle vurderingene etterpå.

it's learning lover at de med det første skal legge inn en advarsel om denne problematikken i programmet.

Bruk av PC til eksamen

2009-02-03T12:10:00.003+01:00

Ser at Udir har kommet med nytt skriv om Bruk av datamaskin til eksamen i Kunnskapsløftet. Ikke mye nytt fra den kanten denne gangen heller. Det er fy-fy med kommunikasjon og internett. Ellers oppfordres skolene til å la elevene benytte PC til eksamen. Jeg håper at alle lærere er flinke til å lære elevene å hente inn, lagere og organisere relevant informasjon på egen PC - f.eks ved å bruke tillegget ScrapBook i Firefox (det finnes sikkert flere).

Håpet framover er jo at politikere og direktoratet finner fram til ny eksamensformer som er slik at ikt kan tas i bruk som et fullverdig verktøy under eksamen. Det er egentlig litt pussig at høgskoler og universiteter kan drive med hjemmeeksamen, gruppeeksamen...... der både internett og kommunikasjon er tilgjengelig uten at det inspirerer de ansvarlige til å teste ut dette for videregående skoler.

It's learning er lukket = sant (til en viss grad)

2009-02-02T22:20:00.005+01:00

Ei problemstilling som ofte dukker opp hos meg er: "Vi har noen personer som ikke ligger i nordlands-siten til it's learning. Kan vi legge dem inn slik at de kan få tilgang på det og det faget?"

Det er jo fristende å svare: "Joda, kontakt en it's learningsadministrator, be han legge dem inn et sted i hierarkiet, send dem passord og brukerident og gi dem tilgang til fagene." Resultatet blir jo som ønsket.

Det finnes imidlertid en litt mer elegant måte å fikse dette på. Alle som har mulighet til å opprette et fag i it's learning har også mulighet til å legge det ut til en fagkatalog. Dette medfører bl.a at personer som ikke ligger innenfor en site, kan nå faget. Dette skjer ved at den som eier faget bestemmer at faget skal legges i den eksterne fagkatalogen (det finnes både en intern og en ekstern) og kobler det opp mot Community-modulen i it's learning. Om du velger å legge ut et fag på denne måten, bør du være nøye med å fylle ut informasjon i feltene for Innhold, Mål, Organisering og Evaluering under Faginnstillinger i faget.

Ønsker du å finne ut mer om dette, kan du lese hjelpetekstene under Fag- Fagkatalog og Community.

Dessverre er det en del ulemper med å gjøre ting på denne måten.

Du bør aldri benytte metoden for å melde personer som har brukerident i it's learning inn i fag. De vil få en ny brukerident som de må benytte for å komme inn i dette faget (dumt).
Du bør aldri benytte muligheten til at noen kan melde seg inn i faget uten din godkjenning. Det kan medføre at du får "halve verden" inn der. Bruk alltid valget Godkjenning - lærende kan søke om tilgang til faget. Da er det du (fagets eier) som bestemmer hvem som får tilgang.

Så håper jeg at it's learning fikser denne funksjonen slik at vi kan styre de som melder seg på fag via ekstern fagkatalog inn i egne containere i sitehierarkiet. Slik de legges inn nå er det langt fra bra.

Dumme brukere får virus....

2009-02-02T20:36:00.002+01:00

heter det i en artikkel i digi.no. Utgangspunktet er at Conficker-ormen herjer diverse større og mindre ikt-systemer rundt om i Norge for tiden og forfatteren hevder at alle som får denne ormen på sin PC har seg selv å takke og er pr. definisjon dumme.

Dette er å snu ting fullstendig på hodet sette i forhold til hvilken kompetanse som kreves for å holde en PC, for ikke å snakke om et større system, rent for virus. Rimelig lang erfaring på mange ikt-arenaer har lært meg at de fleste PC-brukere mangler den nødvendige kompetansen her. Men å si at de dermed er dumme, er mildt sagt skivebom.

Normalbrukerne av datamaskiner stoler på at informasjonen de får når de kjøper maskinen er riktig og tilstrekkelig for at denne skal fungere som forutsatt (trygt og godt) til de tingene de ønsker å bruke maskinen til. De er opptatt av funksjon og ikke alle mulig informasjon om sikkerhet og farer som lurer - en informasjon som gis på et språk som kun utvalget stammemennesker forstår. Det dreier seg om å sette opp operativsystemet, virusscanner, kjøre "registerrensere" og spionvarescannere, ta backuper og imager av disker osv. Og inne i disse få berepene (som alle PC-brukere selvsagt har kontroll på), ligger det haugevis med fallgruver under installering, oppsett og bruk for brukere som ikke vet hva man holder på med. Mener virkelig artikelforfatteren at dette er kunnskap som hver og en som bruker en PC skal ha? Og hvis de ikke har det og får virus på PC-en er de dumme?

Nord-Trøndlag fylkeskommune er vel den siste store organisasjonen som har gått på snørra så det holder. Selvsagt krise, men et dyktig team (ikke dumme) av medarbeidere har jobba dag og natt for å få satt en stopper for angrepet. De har til og med informert sine brukere på en ypperlig måte om problemene og hva de skal gjøre for å få kontroll på egen PC. (kunne vært litt bedre på hvordan en sjekker og renser sin egen PC. Les under lenka til F-Secure se om du forstår det som står der.)

I stedet for å kalle Pc-brukerne dumme, burde derfor digi.no rette skytset og karakteristikken mot de som burde betegnes som "dumme" og .

Produsenter av virus- og spionvarescannere som ikke holder mål og som ikke gjør det de lover når det gjelder å være i forkant av slike problemer (muligens fordi de tjener penger på elendigheta)
Produsenten av et operativsystem som er avhengig av oppdateringer "annen hver dag" for å være "nokså sikkert" og som krever spesialkompetanse for å kunne settes opp til et godt sikkerhetsnivå.
Et os som, i alle fall i siste offisielle versjon, varsler om farer så snart en setter fingene i tastaturet med det resultat at brukerne etter ei tid gir blaffen i alle varsel og svarer ja/ok der de burde ha svart det stikk motsatte
PC-selgere som sender tusenvis av maskiner ut døra til bestemor/far, tanter/onkler, lillebror og med forsikring om at: "Selvsagt er alt i orden. Vi har satt den opp slik at sikkerheten er ivaretatt". Selgerne vet ofte knapt selv hva de snakker om!
selvsagt produsenten av viruskoden :-)

Det er mulig at digi.no legger noe annet i dum enn jeg gjør, men redaksjonen må være rimelig dum som har sluppet dette gjennom.

7 ting om meg

2009-01-27T17:17:00.005+01:00

Jeg ser av noen blogginnlegg rundt omkring at jeg er oppfordra til å lage ei oversikt på "7 ting om meg selv som egentlig ingen har behov for å vite". Lurer litt på hvem i huleste som har kommet opp med en så tullete ide. Hvorfor skal en stressa godt voksen person bruke tid på å sitte og finne fram til noe så unyttig som dette? Skulle tro at bloggmiljøet i verden har andre ting å bruke tida på enn noe så sprøtt.

Siden jeg kjøpte min første PC i 1990 (den kosta ca. 20.000 med 50 Mb HD) har jeg skrevet en del bokstaver på tastaturet som fulgte med og som jeg fortsatt bruker hjemme (det er helt sant! Det er rensa flere ganger med sprit!). Når jeg sitter på hjemmekontoret og skriver (jeg har hatt hjemmekontor siden 1990), må jeg tenke på alle de tekstene, regnearkene, bildene og dataprogrammene (joda, jeg har programert en del - Turbo Pascal, dBase, Basic for applications... før i tiden) som disse tastene har klart å formidle videre til PCen. Kona mi (som jeg har vært gift med i 30 år) skriver mye raskere enn meg (og det misunner jeg henne). Jeg er imidlertid flinkere enn henne til å plukke ut god fisk til ei skikkerlig skreimølje - tror jeg.

Nei, jeg skal i alle falle ikke bruke tid og taster på denne "sjutingshypa". Da går jeg heller over til naboen (som er fisker) og bestiller skrei til real mølje.

Ser forøvrig at Nils Ivar og Tommy ikke har kasta seg på dette tullet. Jeg utfordrer dem til å fortsette med det.

Ladies corner

2009-01-27T17:03:00.005+01:00

Jeg tok en titt innom nettbutikken PS.no i dag. Der har det dukka opp en ny arkfane sammen med Datautstyr, Lyd&Bilde, Auksjoner osv. Det er Ladies Corner med rød skrift (alle de andre er blå).

Med det samme lurte jeg på om PS.no var startet med salg av kosmetikk, men det var de tydeligvis ikke. Under arkfanen fant jeg leopardskins for PC-er, PC-vesker med "stilige" broderier og headphons med design levert i gaveeske.

Ja, ja ladies - løp og kjøp :-))

Å kombinere gammelt med nytt

2009-01-22T16:52:00.006+01:00

Mange store suksesser innen data-verden er blitt utviklet fra kjente arbeidsteknikker og rutiner. Regnearket er en slik sak. Det er jo basert på ruteark, regnskapsboka og tabeller. Filosofien og oppsettet bak regnearket er jo mye likt den vi brukte da vi jobba med papir og blyant, men de beregningene vi tidligere måtte gjøre manuelt, er det nå programvaren som utfører.

Nå er altså tiden kommet til den pinnen vi holder i hånda når vi skal skrive. Dette er foreløpig siste avsnitt i historien om "skrivepinnen" - også kalt penna.

Jeg har observert at dette "redskapet" (føler liksom ikke at jeg kan kalle det et penn) har dukka opp i tilbudslistene fra enkelte leverandører av iktutstyr, men ikke festa meg ved det. Det dukker jo stadig opp nye ting og langt fra alt er like fornuftig å bruke tid på. Her om dagen tok jeg meg likevel tid til å lese et par artikler om "redskapet" og ble imponert. Dette er faktisk ei penn, en kalkulator, en lydopptaker, et kamera, en minnebrikke og en avspiller som kan kommunisere med datamaskinen. Du kan ta notater, ta opp lyd, ta bilder og få disse overført til datamaskinen i en fornuftig sammeneheng slik jeg oppfatter det. Vekk med røde ringpermer og nedstøva notatbøker. Et velkjent "nytt" verktøy kombinerer flere kjente og kjære prosesser og produkter i et digitalisert notatsystem med skrift, bilder og lyd i sammenheng.

Problemene med redskapet er at du fortsatt må skrive på (spesial)papir, det må lades opp (ledninger og herk), du må ha PC i tillegg og det koster myyye penger. Skulle du likevel bli frista, finnes det flere varianter av "redskapet". Fly Fusion og Livescribe Pulse Smartpen er to eksempler. Jeg er i alle fall frista :-)

Knol

2009-01-20T21:42:00.005+01:00

For de uinnvidde er ikke Knol en rotvekst med stavefeil, men Googles svar på Wikipeidia. Da det ble lansert var det ikke mange som satte penger på at dette skulle bli en suksess (og det er det vel heller ikke blitt enda), men antall artikler har faktisk oversteget 100.000 på 6 mnd. og det vokser raskt.

Knol skiller seg vesentlig fra Wikipeida ved at det er mulig å få betalt for å skrive en artikkel her, men som bruker må du da også tåle å se reklame på nettestedet. Ved å betale for artiklene, håper Google vistnok å få inn flere artikler med kvalitetsikra innhold. Mye av innholdet er skrevet på engelsk, men det finnes også en del norske artikler der.

Systemet har et godt Search Toolkit. Jeg søkte på artikler med Norwegian som språk og fant 114 stykker - bl.a en skrevet av Sven d Andreas Horgen.

Skulle du derfor være på jakt etter informasjon, kan det være greit å se om du kanskje finner en knol. Alternativt kan du også "plante en" om du vet mye om et eller annet som du vil dele med andre.

Et kjekt lite program

2009-01-15T22:01:00.003+01:00

Jeg fikk tips om et snodig lite program på Tanketråder her om dagen. Jeg har alltid likt programmer som er fleksible, små og gjør det de er ment å skal gjøre på en enkel måte. Interlex er et slikt program. Nedlasting og installasjon går på 1-2-3. Det er enkelt å legge inn, redigere og kjøre tester/trene på ting.

I utgangspunktet tror jeg at Interlex er tenkt til å være et "glosepugginsprogram". Du kan lage dine egne glosebøker og teste deg selv i glosene både som flervalgstester og som et og et spørsmål. Innholdet i bøkene kan du editere etter hvert om du ønsker. Du kan også utveksle glosebøkene (som selvsagt egentlig er filer) med andre og dere kan arbeide med hverandes glosebøker. Du kan også slå sammen flere filer til ei stor felles fil. F.eks. kan hver elevene i en klasse skrive inn hver sin del av glosene i et "tema" og deretter sette dette sammen til en stor test som så alle kan kjøre etterpå.

Før du starter å bruke programmet, bør du gå gjennom Options som ligger under View i menyen. Der finner du mange muligheter til å styre programmet. Jeg savner mulighet til å styre hvor filene med glosebøkene lagres slik at en kunne ha samlet mange bøker på et felles område.

Programmet kan selvsagt også benyttes i andre fag der det er et poeng å lære kombinasjoner av to uttrykk.

Gullgruve for matematikere

2009-01-08T14:46:00.003+01:00

Etter en lengre jul, er jeg nå kommet i gang med jobbinga igjen. På nettsidene til Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen fant jeg lenka til nettsida eksamensoppgaver. org. Her finner du bl.a løsningsforslag til en haug matematikkeksamener fra de siste årene, tips ang. eksamen, mange gode lenker, guider osv. som bør være lesbart stoff for både elever og lærere. Mange av oppgavene er løst vha. GeoGebra og GeoGebra-filene er vedlagt.

Litt dumt at vedkommende som har laget dette ikke står fram med ident. Det gjør at jeg automatisk blir litt skeptisk til kvaliteten (selv om det som jeg har titta på virker solid).

Røsk ut nettkabelen etter kl. 20:00

2008-12-19T16:24:00.002+01:00

Det er ikke mye jeg leser som får meg til å sperre opp øynene, men denne gjorde det. Her er det bare å finne fram avbitertanga ;-)

Nyttig om tester

2008-12-19T09:29:00.004+01:00

Den 2. september skrev jeg et innlegg om Svend Andreas Horgen's tips og innspill om flervalgstester og hvordan en kan bruke testverktøyet i it's learning.

Nå har Svend Andreas produsert 9 (eller 10?) artikler i denne serien. Om du vil lese dem, noe jeg sterkt vil anbefale, klikker du deg inn på gjemmesiden, går ned til "Se innlegg etter kategori" i menyen til venstre og klikker på "Tipsserie1". Da vil du få opp alle disse innleggene og slipper å lete gjennom en haug med andre ting på bloggen. Det er fordelen med etiketter. Dette er nyttig stoff både for produsenter av tester og de som skal gjennomfører dem.

Kanskje blir ikt-verden litt enklere til våren

2008-12-18T15:25:00.002+01:00

Microsoft signaliserer at de fra våren 2009 vil støtte odf-formatet i sin kontorpakke MS Office (Word, Excel...). Det vil bety at du kan åpne et dokument som er skrevet i OpenOffice Writer og lagret i det originale odf-formatet direkte i MS Word. Skal du få dette til i dag, må du lagre det du skriver i Writer i doc-formatet.

I første omgang ser det ut til at dette vil gjelde for tekstdokumenter (Word/Writer) og regneark (Excel/Calc). Presentasjonsprogrammet PowerPoint vil vistnok ikke få denne funksjonalitetet i forhold til Impress.

Tenker du på ny bærbar PC?

2008-12-18T14:53:00.004+01:00

Om du tenker på å skaffe deg en ny bærbare PC og er litt i tvil om hva du har behov for, kan det være en ide å pløye gjennom denne artikkelserien i PC World Norge. Merk deg at det er 6 artikler i denne serien. Oversikt over alle finner du nederst i første artikkel. Artikkelserien forklarer en del tekniske begreper pluss at du får tips om hva du trenger i forhold til dine behov. Kanskje litt sent å sette på ønskelista?

Skolewebben - ei kilde til ideer

2008-12-18T09:51:00.004+01:00

Nordland fylkeskommune har avtale med Merdiearkivet/Retriver Research om bruk av ATEKST. Uten å reklamere for mye, er ATEKST er en god og sikker kilde til søkbar informasjon.

Som et tillegg til ATEKST har en utvikla Skolewebben. Hensikten er å tilby ideer til opplegg og oppgaver i forskjellige fag. Trenger du et opplegg om Fildeling - ok eller kriminelt, Skoleflink = femi? eller Kaffebaren er det mulig å finne det her. Selv om det meste av opplegg/oppgaver forutsetter bruk av ATEKST, er det sikkert mulige å bruke dette som idebank også for dere som ikke har tilgang til ATEKST. Det er bare å forsyne seg.

Den endelige løsningen eller...

2008-12-17T15:41:00.005+01:00

digi.no skrev for noen dager siden at Regnesentralen hadde utviklet ei løsning for å boote datamaskiner fra en minnepinne slik at det ikke skal være mulig for brukeren å få tilgang til andre ressursene enn dem som konfigurasjonen av minnepinnen tillater. Programvaren skal være basert på Linux/fri programvare og være et oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Målet med hele greia er å styre elevenes datamaskiner slik at en kan gjennomføre digitale prøver og eksamener uten at elevene jukser.

Lurer på om ikke dette kommer til å bli et nytt slag i den tapte krigen for de som lager sperrer. Den som lever får se.

Forslag til aktiviteter i undervisninga.

2008-12-17T15:10:00.004+01:00

I dette innlegget på Norsklærer med digitalt grensesnitt finner du Leifs oppsummeringer av erfaringer og aktiviteter fra høstterminen (heter det termin i nå?) 2008.

Kursing av elever, blogging i norskfaget, e-undervisning, strukturen på norskfaget og de personlige lærende nettverkene er tema. Kanskje også vi andre kan bli inspirert til å teste ut tingene han beskriver. Da kan vi jo også håpe på at vi ender opp med samme resultat som han skriver: "Jeg har jobbet som norsklærer siden 1986, men opplever at jeg lærer noe nytt hver dag."

Snap shots eller Cooliris previews

2008-12-12T10:49:00.004+01:00

Med fare for å hisse på meg store deler av bloggmiljøet, vil jeg si: Jeg irriterer meg når jeg kommer inn på en blogg der det er satt opp Snap shots. Hver gang jeg kommer bort i en lenke, dukker det opp et "snap shot" av innholdet bak lenka som dekker ca. 10*7 cm av skjermen. Flytter jeg i panikk muspekeren bort, kan du være helt sikker på at jeg treffer ei anna lenke som aktiverer tollet (grrrr).

Sjøl har jeg ikke lagt til Snap shots på denne bloggen. Jeg foretrekker Cooliris Previews, som er et kjempegodt tillegg i Firefox for å oppnå samme effekt. Forskjellen er at når du bruker cooliris, kommer det bare oppe et lite ikon ved siden av lenka (rød pil på bildet) som du la muspekeren på. Og ikonet forsvinner etter kort tid om du ikke benytter det. Dette gjør at jeg kan velge selv om jeg vil forhåndsvise ei lenke eller ikke. Forhåndsvisninga er i tillegg mye bedre enn i Snap shots.

Ok, jeg er klar over at dette er en ting som bare funker i Firefox, men da er det jo bare å installere FF :-)

Det periodiske systemet - 2

2008-12-11T20:54:00.004+01:00

Den 10/11 skrev jeg om ressursen som Universitetet i Oslo har utarbeidet om det periodiske systemet. På Naturligvis og JaO's finner du henvisninger og kommentarer til dette opplegget om det samme temaet. Her får du både både fakta og eksempler på hvordan de forskjellige stoffene opptrer. Her er det altså mulighet til å kombinere to gode ressurser.

Som JaO skriver, må et slikt opplegg kunne brukes i mange andre fag, men jeg tror det kan være en fordel at flere deltar i utviklingsprosessen. Herved er oppfordringa sendt til aktive lærere :-)

Ut å reise?

2008-12-11T16:00:00.009+01:00

Jeg har fått mail fra Delta Airlines. De opplyser at jeg har bestilt en flyreise hos dem og oppretta brukerkonto. Iden og passord til kontoen er oppgitt. Reisen ser ut til å koste meg 379 $ og jeg finner bl.a billetten vedlagt i ei zip-fil.

Siden jeg vet at jeg ikke har bestilt noen reise hos dette selskapet, kunne min første tanke ha vært at noen hadde fått tak i mine kredittkortopplysninger og bestilt seg ei reise til 379 $ i mitt navn.

For å finne ut av saken, er det ikke så utenkelig at jeg ville ha fyrt meg opp, kasta meg over vedlegget og åpna det (ser i filbehandleren ut som ei uskyldig zip-fil som inneholder ei uskyldig doc-fil).

Men vent nå litt - det står at print-ticket.doc er ei programfil. Her er det noe som ikke stemmer.

Ved å sjekke litt nærmere, ser jeg at dette faktisk er ei exe-fil. Den som har laga fila har gitt den navnet print-ticket.doc (mange blanke tegn). exe (derfor skjules exe i filbehandleren).

Jeg scannet selvsagt fila med mitt antivirusprogram og - ganske riktig - programmet viste at fila inneholder trojaneren Trojan-Mailfinder.Win32.Agent.we. Hadde jeg klikka i vei uten å tenke, hadde jeg infisert PC-en min med et virus.

Jeg er forøvrig litt forundra over at antivirusprogrammet mitt ikke fanga opp mailen tidligere siden det er satt opp til å scanne all inngående mail. Hm, det blir en kveldsjobb, men ikke i dag.

Fronter er solgt til Pearson

2008-12-11T14:21:00.006+01:00

På nettsidene til Pearson (multinasjonalt firma med røtter i England) og Fronter leser jeg følgende opplysning:

Pearson acquires Fronter: extends position in fast-growing online learning market 10 December 2008
Pearson, the international education and information company, today announces that it has agreed to acquire Fronter, a European online learning company, from its co-founders Roger Larsen and Bjarne Hadland and other private investors including employees of the company.

Det fører sikkert til at Fronter har fått større økonomiske ressurser, tilgang til mer ikt-kompetanse og Pearsons markedsføringsapparat og dermed et større marked å arbeide mot. Men vil det føre til endringer i den pedagogiske profilen til Fronter som har vært rettet mot en "skandinavisk pedagogisk tenkning"? Vil dette oppkjøpet føre til at Fronter i større grad må rette seg mot pedagogiske modeller som en ser brukt andre steder i verden og vektlegge verktøy som retter seg inn mot dette? Hvor lenge kommer f.eks Frontermiljøet her på berget til å eksistere? I pressemeldinga som er sendt ut sies det at: "Selskapet Fronter fortsetter som et selvstendig selskap, under samme navn, med samme ledelse og samme visjon". Den som lever får se, og spennende er det.

Å bruke digital "dingser"

2008-12-11T12:38:00.004+01:00

Mobiltelefoner, MP3-spillere, digital kameraer for video og stillbilder og PCer (digitale dingser) er nå blitt noe som alle rår over. Fellesnevner for disse dingsene er at en kan ta opp, produsere, redigere, overføre og spille av "åndsverk" i digital form, og det beste er at det er enkelt å få det til.

Hvorfor ikke gjøre noe i likhet med denne matematikklæreren.

Denne er henta fra Teacher Tube, nettsted som er lik YouTube, men kan se ut til å inneholde mer skolerelatert stoff. Der finner du også andre videoer som helt sikkert kan brukes i opplæringa eller som inspirasjon, bl.a flere matte-videoer fra Msr. Burk. Lurer du på hvordan du får disse inn i et notat el. kan du ta en titt på dette innlegget.

Det er også muligheter for elever. Her er det en som har leverer sin besvarelse som video. Hvorfor ikke besvar neste oppgave som video/lydfil, last opp på YouTube og send lenka til læreren :-)

Deling i praksis

2008-12-09T19:32:00.006+01:00

To bibliotekarer, Birgithe Schuman-Olsen og Siv Marit Ersdal, i Buskerud har laget en kurspakke innenfor emnet digital kompetanse. Den tar for seg emner som kildesøk, kildekritikk, hvordan bruke kilder og litt om personvern. Det er jo i seg selv ingen sensasjon, og jeg er 100% sikker på at det finnes mange slike opplegg rundt omkring i diverse hyller, på PC-er osv. Men, det som gjør dette forskjellig fra de andre, er at de to damene har lagt dette ut på it's learning Community og gitt alle som bruker it's learning tilgang til hele opplegget - gratis! Jeg har tatt meg den frihet å legge ut et bilde av fagmenyen til høyre her.

Om du ønsker å se nærmere på dette, klikker du på Community, søker opp faget BFK - kurspakke digital kompetanse, og melder deg på faget. Da dukker faget opp i faglista på Hovedsiden i it's learning. Du finner det ikke under arkfanen Fag eller i Snarveier. Elevene melder seg på på samme måten.

Nå kan du gå inn i faget og gjøre deg kjent, tenke, vurdere og planlegge hvordan du eventuelt kan bruke dette. Det finnes ikke oppgaver/tester i kurspakken. De må selvsagt den enkelte lærer lage, rett og vurder selv. Skulle bare mangle.

Om du trenger en ide om hvordan kurspakken kan benyttes, kan du jo sjekke dette innlegget på Tanketråder.

Etter at du og elevene har gjennomført opplegget, melder dere dere ut av faget ved å klikke på slette-ikonet bak faget i faglista.

Det enkleste er det beste

2008-12-09T09:48:00.004+01:00

Jeg kom over en pedagogisk kjempeide (mener nå jeg) på bloggen Naturligvis. Her foreteller Erik Utne Vie om hvordan han og en kollega utnytter delingsmulighetene for bilder i naturfag. Under et forsøk tar de en del bilder, redigerer dem litt og legger dem over på Picasa (kunne like godt brukt f.eks Flicker) slik at elevene kan bruke dem i forsøksrapporten. Enkelt og genialt.

Metoden må kunne utnyttes i mange andre fagaktiviteter også. Kjapp idemyldring i eget hode sier:

hvordan resultatet av et eller annet skal bli
hvordan ting skal/ikke skal gjøres (handgrep...)
bilder fra hendelser
.......

Planlegger en litt smart, vil elevene kunne finne alt organisert på et sted. Det vil nok ta litt tid å komme i gang med slikt arbeid, men tenk på gjenbruksverdien og delingsmulighetene. Mange lærere kan jobbe sammen og dele jobb og ressurser.

Hvorfor gjøre det så vanskelig?

2008-12-08T22:50:00.003+01:00

Jeg kom over Vegard Egners masteroppgave innen IKT og læring på bloggen til Arne Krokan. Han skriver om bruk av Wiki i grunnskolen. Interessant tenkte jeg, lasta ned og begynte å lese på siden 1 av ca. 100.

Når jeg leser slike lange tekster på skjermen, liker jeg å kunne markere i teksten/legge til egne notater slik at jeg i ettertid kan finne fram på enkel måte. Men den gang ei! Den som hadde lagt over oppgaven til pdf-format hadde ikke åpna for muligheten for å merke tekst eller legge inn notater. Det tvinger meg til å finne på andre kreative løsninger som f.eks å kopiere alt over til en tekstbehandler (det funker) og les/merke/notere der. Men da blir layouten helt forvrengt og bilder blir borte. Alternativt kan jeg skrive ut 100 sider, så grave i støvdungen etter ei penn og les/markere/notere på gammelmåten. Er det slik det bør være?

Til dere som legger ut denne typen tekster i pdf-format: Vær så snill - la oss få mulighet til å jobbe med dem digitalt. Hvis dere ikke ønsker det, så gi teksten ut i papirformat!

NB! Jeg skal lese oppgaven likevel og kanskje kommentere den på bloggen.

Plagieringskontrollen - igjen

2008-12-08T15:29:00.005+01:00

Ingen tvil om at plagieringskontrollen i it's learning er en populær funksjon, men den kan gjøre feile som jeg tidligere skrev i dette innlegget. En må derfor ikke ta alle resultater som god fisk!

I en del tilfeller har det vist seg at i lista over besvarelser har det stått et tall, mens plagieringsrapporten viser andre tall for samme innlevering. Undersøkelser i etterkant kan tyde på at det er tallene i plagieringsrapporten som er de riktige. I tillfellet til høyre er det altså 3% treff, ikke 100% som lista over innleveringer viser. Min oppfordring blir derfor: Sjekk alltid rapporten!

Å tro at du kan kontrollere internett

2008-12-05T14:33:00.005+01:00

Om du er en av dem som iverer for kontroll eller en som overvåkes i ikt-verden, bør du lese dette innlegget på Digialet. Etter at du har lest, kan du, ut fra den gruppa du tilhører:

kontrollørene: ta en titt innom de ikt-anvarlige på skola og spørre hva det kontrollsystemet for internett som er installert på skola kosta (eventuelt hva det kommer til å koste å installere et slikt). Sjekk også om det er andre ting skola kunne ha brukt/kan bruke disse pengene på og vurder nøye verdien av investeringen.
de overåka: ta en tur innom Hide My Ass og finne ut hvordan du f.eks kan unngå kontrollen

Og bare for å slå litt mer salt i såret/spre litt glede i hverdagen - det finnes flere nettsteder/programvarer med samme funksjon som Hide My Ass og det dukker stadig opp nye. God jakt folkens.

Bare bok er ikke nok

2008-12-05T09:13:00.007+01:00

NHO-foreningen ABELIA legger nå fram en rapport (NRK-nyheter) som viser at skolene i Norge har mye IKT-utstyr, i forhold til andre land, men at dette i meget liten grad blir utnyttet. Grunnen til manglende utnyttelse skyldes manglende lærerkompetanse når det gjelder "pedagogisk og innovativ anvendelse av IKT i læringsarbeidet". Mao. ser det ut til at de som skulle skaffe utstyr og infrastruktur er kommet i mål, men noen andre har ikke fulgt opp eller ikke gjort jobben sin.

Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell erkjenner situasjonen og tar ha skylda på seg/departement/politikerne. Han mener at det har vært satt for lite fokus på digital kompetanse i lærerutdanninga og at dagens situasjon delvis er et resultat av dette. Jeg kan nok være enig når det gjelder lærerutdanninga, men bildet blir litt feil når en samtidig vet at størstedelen av de aktive lærerne er så gamle at de gjennomførte lærerutdanninga før data/edb/it/ikt/digital kompetanse ble et begrep. Mange har ikke engang vært innom lærerutdanninga.

Jeg mener at mye av grunnen til at vi er kommet i den hengemyra vi nå er i, er at skoleverket ikke har vært villig til å stille klare krav overfor ansatte som nekter å følge opp, eller trenerer krav og påbud som kommer fra sentrale myndigheter på dette området - og det gjelder ansatte på alle nivåer. Det har derfor ikke vært mulig å legge press på de som sa:

"data"er ei hype og går over
vi har ikke nok PC-er
vi har ikke fått kursing
vi har ikke tid å lære oss dette
læreplanene gir mulighet for alternativer
jeg har ikke kontroll på eleven når de bruker datamaskiner i klasserommet
elevene jukser når de får bruke datamaskinen
...............

Resultatet er at vi har alt for mange ansatte i skoleverket som har fått lov til å gjøre akkurat hva som passet dem i forholdt til kravene om bruk av digitale verktøy og metoder i opplæringa og som nå ikke klarer å tilfredsstille krav til nødvendig kompetanse.

Men, når dette er sagt, er det også en del gode eksempler på det motsatte - bare så synd at de er i klart mindretall i følge ABELIAs studie.

Universitetsmuseene viser bilder

2008-12-04T17:26:00.005+01:00

Universitetsmuseene i Tromsø, Trondheim Bergen og Oslo har lagt ut ca. 120000 bilder fra sine samlinger på nettet. Bildene er tagget og det er rimelig enkelt å finne ting som du er på jakt etter. Et kjapt søk fikk fram bildet av en gammel kollega idet han bryter målstreken som vinner av et mellomdistanseløp tidlig på 70-tallet :-)

Her har museene gjort et godt arbeid for å dele litt av sitt materiell med folket. Det forundrer meg likevel at en ikke har klart å få lagt dette ut under en bedre lisens-politikk. I alle fall kunne en ha gitt skolene mulighet til å bruke disse bildene fritt i forbindelse med opplæring.

Referater fra EDUCA 2008

2008-12-04T16:25:00.006+01:00

EDUCA (3-5/12-08) er en av de aller største konferansene for opplæring og teknologi og de som holder foredrag der blir ofte nevnt blant "de store kanonene". For de av oss som sitter hjemme på berget, er det derfor flott at June Breivik har tatt med seg datamaskinen til Berlin og refererer med gode og lettleste innlegg fra konferansen via bloggen Tanker. Mye bra stoff her for de som ønsker å forstå morradagen. Sjekk innleggene fra 4/12 og framover ei tid.

Obs: Oppdager også at Anne Cathrine befinner seg i Berlin og skriver innlegg fra EDUCA på rIKT liv.

Sponset skole?

2008-12-04T09:33:00.004+01:00

Til tider har det rast heftige debatter om hvorvidt et eller annet firma skal få lov til å sponse offentlige skoler gjennom reklame, direkte tilskudd osv. Her om dagen leste jeg et innlegg om at Simula har satt i gang et rekrutteringsprosjekt der Simula School of Research and Innovation AS
skal inn i på Valler videregående skole i Bærum for å hjelpe Valler-elever med matte- og fysikklekser. På den måten håper Simula på å rekruttere nye doktorgradstipendiater i framtiden.

Det er jo prisverdig at Simula, om er et "halv-offentlige" firma, vil styrke realfagskompetansen, men hva er det som skjer her? Er ikke Simula inne på denne skolen og setter en agenda for hva skolen skal satse på når de sponser skolen med lærerlønn (kanskje i form av personell) til et spesielt tiltak? Er dette forskjellig fra om et stort anleggsfirma kommer inn med rene penger og vil kjøpe bedre lærerressurser til elevene innenfor bygg og anlegg? Jeg har problemer med å se forskjellen.

Det er viktig at de videregående skolene samarbeider med og leverer kompetanse som næringslivet etterspør, men jeg tror samtidig en skal passe seg godt for å la det samme næringslivet overta styringen av skolene. Skoler som gjør seg avhengig av en "snill onkel" kan raskt ende opp med en "diktator" (uten at jeg har noen grunn til å antyde noe slikt i dette tilfellet).

Google oversetter

2008-12-02T22:08:00.009+01:00

Med fare for å hisse på meg språklærerne, slår jeg likevel et slag for Google oversetter (riktig nok i beta-versjon fortsatt). Denne tjenesten fra Google oversetter faktisk tekst fra bl.a engelsk til norsk på en slik måte at teksten er god forståelig. Det er klart en fordel å kunne litt engelsk slik at du kan kontrollere en del oversettelser (ord og uttrykk som ikke alltid blir helt riktig), men jeg har testa ved å få oversatt en fagartikkel om utdanning og resultatet var slett ikke så verst.

Tekstene blir satt opp side ved side og du kan enkelt sammenligne originalen med resultatet.

Det er forøvrig samme funksjon som benyttes når du gjør søk i Google og det står Oversett denne siden bak søkeresultatet.

Og så helt til slutt: Dette er ikke ei oppfordring om å ikke lære seg engelsk. Det er bare et tips om et verktøy som kan brukes for de av oss som sliter med oversettelser fra engelsk til norsk.

Fagblogger i naturfag

2008-12-02T21:30:00.003+01:00

Erik Utne Vie skriver på sin blogg Naturligvis et innlegg om fagblogger innenfor naturfag. Jeg har ikke kikka innom alle bloggene/bloggerne han nevner, men det kan vel være en ide for naturfaglærere å sjekke opp disse tipsene.

Helsefagarbeider vha. nettstøtta opplæring

2008-12-01T16:37:00.005+01:00

Nordland fylkeskommune driver gjennom Den Åpne Skolen nettstøtta opplæring av ca. 150 voksne som ønsker å bli Helsefagarbeidere (helsearbeiderfaget Vg2). Det er knytta 5 nettveiledere som har det faglige ansvaret for opplæringen til tilbudet. Her kan du lese et intervju med ei av disse 5 veilederne.

Ressurshefte fra Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen

2008-12-01T14:57:00.004+01:00

Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen har gitt ut en samling av alle aktiviteter og undervisningsopplegg som ble presentert av senterets ressurspersoner under Novemberkonferansen 2008. Du kan enten laste "heftet" ned som pdf-fil eller kjøpe det for 250 kr. La deg ikke skremme av at heftet er 204 sider. Det er mest bilder og figurer - mao. svært lettlest :-). Vær også oppmerksom på at senteret har mange andre gode publikasjoner som du enten kan laste ned gratis eller kjøpe som hefter.

"Pisk og gulrot"-metodikk

2008-11-26T11:00:00.008+01:00

I dag leser jeg at Høyre ønsker å skjerpe karakterkravene til de som skal ta lærerutdanning. Nå skal man ikke kreve 3, men 4 i norsk og matematikk fra videregående skole for nye lærerstudenter. Vinteren 2008 ville samme parti ettergi 10% (i realiteten 50.000 kr.) til de som vil start på denne utdanninga. Det må vel være det man i praksis kaller "pisk og gulrot-metodikk".

Om du er interessert i skole, lærere og kompetanse, kan det være greit å lese Høyre-nyheten på NRK. Samtidig kan det også være av interesse å lese artikkelen Norsk skole i hengemyra av Atle Måseid. Kommentarene til begge artiklene bør også leses. De gir et bilde av hva "folket" mener om saken.

Og til slutt, uten at jeg er spesielt erfaren med norskfaget: Dette må vel kunne danne grunnlag til en "sprengstoffoppgave" for elever i videregående skole. De er jo involvert på alle nivåer her ;-)

Primtall

2008-11-26T09:15:00.004+01:00

Hva gjøre at et team setter seg ned og finner fram til nye primtall? I alle fall når det er snakk om et tall som starter med 3, slutter på 1 og har nesten 13 millioner siffer mellom disse to? Tallet ble funnet av et dataprogram nylig. Lurer du? Sjekk denne artikkelen.

Om du lurer på hvordan sirkelen (primtallsirkelen) til høyre er bygget opp, kan du sjekke ut denne siden. Der finner du også en del andre rare sammenhenger omkring primtall.

Linux er ikke førstevalget

2008-11-25T17:02:00.005+01:00

Da Asus introduserte sin mini-pc Asus Eee i Norge her i sommer, var Linux det operativsystemet som firmaet anbefalte og preinstallerte på maskinen. En kunne også få maskinen med Windows XP, men da til en høyere pris.

Nå viser det seg i følge digi.no, at Asus gir opp satsingen på Linux og går over til å levere Asus Eee kun med Windows XP i Norden. Årsaken er at de aller fleste som har kjøpt denne maskinen ønsker å få den levert med Windows XP.

Det finnes nok ingen enkel forklaring på hvorfor nordmenn foretrekker Windows XP foran en eller annen versjon av Linux, men gammel vane og en eller annen grad av kjennskap til Windows er nok noe som ligger høyt opp på lista over årsaker.

Direct Edit i it's learning og Open Office 3.0

2008-11-24T17:28:00.006+01:00

For de av dere som ikke er så ofte inne og sjekker "Spørsmål og svar" på it's learnings supportsider, er det ikke sikkert dere har fått med at Direct Edit pr. dd ikke fungerer sammen med Open Office 3.0. Du får åpna dokumenter og kan skrive i dem, men når du avslutter, lagres ikke endringene du har gjort. Resultatet har nok blitt mye arbeid til liten nytte for enkelte.

it's learning as skriver på supportsiden:
Open Office 3.0 er foreløpig ikke kompatibel med Direct Edit. Avinnstallerer man Open Office 3.0 og går tilbake til forrige versjon vil dette fungere igjen. Våre utviklere har registrert problemet og arbeider med å finne en løsning.

Det er jo liten trøst for de som ikke var oppmerksom på saken tidsnok. Man kan jo samtidig lure på hvor utviklingsteamet til it's learning as befant seg i den tiden OO 3.o var ute som beta. Vet de ikke at store deler av norsk skole bruker OO som standard kontorpakke?

Den røde streken

2008-11-24T11:14:00.003+01:00

En del observante elever har oppdaga at "den røde strekken" som ble satt over gjøremål når en oppgave er levert, er blitt borte etter siste oppgradering av it's learning. For elever var dette en grei måte å holde orden på hva som var og ikke var levert og de savner den.

I dokumentasjonen som it's learning har sendt ut om oppgraderinga i november finner jeg ikke at dette er nevnt noe sted. Bør ikke en seriøs leverandør også informere om ting de fjerner ved en oppgradering når dette er ting som alle brukerne er vante med fra tidligere? Jeg savner også en begrunnelse for valget når dette er en funksjon som fungerer etter hensikten.

Tangenten

2008-11-23T23:58:00.005+01:00

I kveld kom jeg over en gammel kjenning på nettet. Sist jeg så den var det i papirutgave. Tangenten var en slags "bibel" for oss mattelærere som skulle følge med i faget. Nå er den altså dukka opp på nettet og jeg kunne selvsagt ikke la være å snoke rundt i den selv om det er lenge siden jeg underviste i matematikk.

Tidsskriftet, for det er det Tangenten er, ligger på nettet i pdf-format. Dvs. det er bare en del av innholdet i de nyeste utgavnene som er lagt ut. Jeg regner med at det er fordi produsenten, Caspar forlag as, fortsatt ønsker at skolene skal abonnere på bladet. Likevel er det mye å hente her (gratis). Årgangene helt tilbake til 1990 og fram til i dag er tatt med. I årgang 2001 nr. 4 finner du bl.a en artikkel om Simulering på regneark med problemer, teori og lenker til ferdige regneark. I årgang 2008 nr. 3 er det en artikkel av Anne-Mari Jensen som heter Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene der hun viser hvordan en kan bruke GeoGebra i arbeidet med funksjoner. Anne Mari har forøvrig vært lærer ved Meløy vidergående skole i mange år

Google docs inn i it's learning (eller hvilken som helst html-kode)

2008-11-23T20:37:00.003+01:00

Jeg har tidligere skrevet om å få Google skjema inn i en html-formatert tekst. Da knabba jeg ideen fra Ingunn Kjøl Wiig som skriver Tanketråder.

I kveld satt jeg og surra på nettet og dumpa over bloggen Moldeklev om IKT i skolen. Her fant jeg ei anna "oppskrift" på dette trikset og den var i tillegg lagt ut som en video. Jeg kan ikke forstå annet enn at dette må være noe som kan utnyttes for alle dere som etterlyser korte undersøkelser og responser på oppgaver, tekster.... - egentlig alt mulig som dere presenterer for andre.

Stort behov for høy ikt-kompetanse i helsesektoren

2008-11-21T15:21:00.007+01:00

NTNU starter opp et nytt erfaringsbasert masterprogram i helseinformatikk. Dette er et samarbeid mellom flere fakulteter og skal være et tilbud til både ikt-folk og personell fra helsevesenet. Målet er at de sammen kan bidra til å takle utfordringene tilknyttet fremtidens elektroniske systemer i helsesektoren.

At ikt har kommet og fortsetter å komme inn i helsesektoren med et enormt tempo er ikke noe nytt. Et besøk på et moderne sykehus kan skremme vettet av den mest hardbarka ikt-veteran. Det blinker og piper over alt og kabler av diverse farger og tykkelser ligger som "linvaser" rund omkring.

Er så det kommende helsepersonell godt forberet på dette? Hvordan står det til med den digitale kompetansen til de som gjennomfører program for Helse- og sosial i videregående skoler? Er de godt nok forberedt på en jobb der oppgaver som kommunikasjon, registeringer, observasjoner og behandling blir tungt digitalisert?

Jeg ser i alle fall at dagens lærere/veiledere har en stor utfordring med å gi en elevgruppe som tradisjonelt ikke har vært spesielt interessert i ikt en tilstrekkelig god digital kompetanse med seg videre. Ingen skal i alle falle kunne si at en ikke har behov for digital kompetanse i helsevesenet!

Windows på slankekur

2008-11-21T14:25:00.005+01:00

ITavisen skriver at Microsoft slanker sitt nye operativsystem Windows7 i forhold til MS Vista. Vel, det er vel ikke det at dagens PC-er ikke har taklet noen Gb med programvare som har vært det største problemet med MS Vista. Det som har satt grå hår i hodet på enkelte er vel at MS Vista har vært tregt, ustabilt, masete, sært i forhold til maskinvare og uforutsigbart. Vi får håpe at slankeprosessen får bort en del av disse forholdene også.

Når det er sagt, så er nok målet for Microsoft å få det nye OS-et inn i morgendagens mindre og mobile enheter som har langt mindre lagringskapasitet enn dagens bærbare PC-er.

Hvilket fag?

2008-11-19T09:02:00.000+01:00

Gjøremålslista på hovedsiden fylles av gjøremål fra alle fag og prosjekter du er medlem av og det er ikke alltid like lett å finne ut hva som tilhører hva. Om du ikke har oppdaga det før nå, så kan du enkelt sjekke tilhørighet og status til et gjøremål ved å legg muspekeren over det.

Når du er inne i et fag, er det jo bare gjøremålene i det aktuelle faget som dukker opp i lista.

En nytting funksjon

2008-11-18T18:01:00.000+01:00

Med den aktiviteten som er på it's learning i Nordland dette året, er det en reell fare for at du kan komme til å gå glipp av viktige meldinger som sendes om du er en av dem som ikke sjekker meldingskontoen din jevnlig. Mange elever søker opp lærere og andre ansatte via it's learning og sender meldinger til dem i den tro at de sjekker kontoen jevnlig. De står jo som aktive deltakere i systemet .

Om du er en av dem som ikke logger deg på it's learning så ofte, kan det være en reell fare for at du går glipp av ting som du burde ha lest og det kan jo få konsekvenser . Da finnes det ei fiks løsning som du kan bruke til å følge med likevel .

Logg deg på it's learning og klikk på arkfanen Mine innstillinger. Gå videre til Endre detaljer og legg inn adressen til e-postkontoen som du leser til daglig i feltet E-postadresse. Husk å klikk på Lagre nederst på siden. Om du har tid, kan du jo også sjekke resten av opplysningene her og rette opp eller legge inn det som er feil/mangler. Husk å lagre!

Etter at du har lagret, klikker du på arkfanen Meldinger og på Meldingsinnstillinger nesten helt øverst i venstre meny. Velg så Ja, videresend til adressen som jeg har spesifisert i min profil (din aktive e-postadresse). Husk å lagre.

Fra nå av vil en kopi av alle meldinger som du får tilsendt i it's learning bli sendt til din aktive e-postkonto og du unngår at viktige ting blir oversett. Om avsenderen har lagt inn sin e-postadresse i it's learning, kan du i tillegg svare direkte via e-post uten å logge inn i it's learning .

Tester og oppgaver i den nye gjøremålslista

2008-11-18T11:02:00.000+01:00

Etter at den it's learning as oppgraderte systemet for noen dager siden og den nye versjonen av gjøremålslista kom opp, er det verd å merke seg følgende:

Tester som er laget/lages med ver. 1 av testverktøyet og som står/settes som obligatoriske tester vises ikke i gjøremålslista til elevene. Om du har laget eller lager nye tester med ver. 2 av testverktøyet, vises disse for elevene.

Om du har obligatoriske tester som er laget med ver. 1 av testverktøyet, kan du eksportere dem til test ver. 2. Dette gjør du ved å gå inn på testen og klikke på Export to 2.0. Merk deg at det nå kommer opp en ny test med samme navn i fagmenyen. Om du vil beholde en gamle versjonen av testen, kan du deaktivere den. Du kan også slette den om du ikke vil beholde den gamle versjonen.

Hvordan oppgaver vises i gjøremålslista er litt mindre klart pr. dd.

Alle nye obligatoriske oppgaver som lages i et fag ser ut til å dukke opp som de skal i gjøremålslista
Nye elever som legges inn i et fag ser ut til å få opp alle gamle og nye obligatoriske oppgaver
Elever som har lagt i et fag ei stund, ser ikke ut til å få opp alle obligatoriske oppgaver i faget som er produsert før oppdateringa. Det kan virke som om dette ikke gjelder alle oppgavene, men det er noe uklart.
Det kan se ut som om gamle oppgaver som det gjøres ei lita endring på og så lagres, dukker opp i gjøremålslista til samtlige elever i faget slik de skal.

På bakgrunn av dette, er det nødvendig at lærere sjekker gjøremålslista til elevene (både den aktive og den skjulte) før en beskylder elever for ikke å ha levert oppgaver og tester. Saken er tatt opp med it's learning as som jobber med saken.

2 mill. kroner til OpenOffice

2008-11-17T21:14:00.000+01:00

Fornyingsminister Heidi Grande Røys sier at hun vil styrke konkurransen i programvaremarkedet, og bevilger 2 millioner kroner til OpenOffice slik at det kan utvikles integrasjonsløsninger mellom OpenOffice og fagsystemer som pr. i dag bare snakker med Microsoft Office. Det er jo prisverdig, men jeg lurer på hvor lenge Røys har tenkt at dette arbeidet skal vare? 2 millioner må vel kunne ses på som "ei pølse i slaktetida" når det gjelder det som må til for å komme i mål her.

Uansett er det viktig at det settes fokus på dette området. Alt for lenge har Microsoft skaffet seg et monopol gjennom å knytte tette band mellom fagsystemer og sine produkter. Det finnes flere eksempler i "nærområdet":

Det er bare et år siden Nordland fylke kvitta seg med sitt saksbehandlingssystem som bare kunne brukes sammen med MS Office
Pr. dd har en en web-plattform der en kun kan bruke MS Internet Explorer til å redigere innhold
Skal en benytte DirectEdit i it's learning, må en ty til MS Internet Explorer
.........

Kanskje norske fylkeskommuner og kommuner skulle spytte inn noen mill her for å få fortgang i saken? Da kunne kanskje alle elever og ansatte i Nordland fylkeskommune gå over til å bruke OpenOffice, Mozillaprodukter ol. med det aller første? Det hadde vært noe det.

For musikklærere

2008-11-16T15:12:00.000+01:00

Som gammel musikklærer fra grunnskolen, måtte jeg inn og titte da jeg fant dette innlegget på JaO's blogg.

Thor Hauknes ved Løkeberg skole har etablert en blogg for musikkundervisningen. Bloggen er ment å være et nettsted for utvikling av ideer til bruk i musikkundervisningen i skolen.

Her var det mye spennende - podcast, mp3-filer, opplegg og litt fagstoff . Selv om bloggen retter seg mot musikkopplæring i grunnskolen, er jeg helt sikker på at det også er noen ideer å hente for lærere i videregående skole.

Lurer også på når vi får opp en musikkblogg med stoff for videregående skole? Kanskje noe å tenke på for en kreativ lærer i Nordland ?

Filnavn

2008-11-14T12:35:00.000+01:00

I "nyere stein-ikt-alder" (for 20 år siden) var det enkle regler og muligheter når en skulle lage et filnavn (i alle fall når en jobbet med MS-DOS). Du kunne legge inn max 8 tegn som "fornavn" og max 3 tegn som "etternavn". Disse skulle skilles med et punktum. Du måtte heller ikke bruke andre tegn enn de som var i det engelsk alfabetet + tallene fra 0-9. Du kunne også bruke _ . Følgene var jo selvsagt at det etter hvert ble vanskelig å lage fornuftig og forståelige filnavn.

Når er imidlertid alt blitt så meget bedre. Du kan nesten skrive stil i fil-fornavnet om du vil og du kan bruke de aller fleste tegnene på tastaturet (norske bokstaver inkludert) - i alle falle så lenge fila bare skal lagres på PC-er med operativsystem fra Microsoft.

Men rundt omkring i verden finnes det haugevis med datamaskiner/dataprogrammer som ikke godtar dette og ofte er dette databaser. it's learning er bl.a avhengig av et slikt databasersystem hvor alt du legger inn i it's learning lagres. De godtar alltids lange filnavn, men tegn utenom det engelske alfabetet og tall er ikke like greit. Lagrer du filer med f.eks norske tegn i filnavnet i databaser, går som oftest lagringa greit, men det er når du skal hente ut fila igjen at ting skjærer seg.

Leser du bloggen om siste oppdatering i it's learning, oppdager du at problemet med norske tegn i filnavn er ei sak der. Det påstås at it's learning har løst de fleste problemene med norske tegn i filnavn. Det tror jeg ikke før jeg ser det ! Erfaringsmessing krølles filnavn med "gale tegn" til ved flytting, kopiering og åpning-lagring flere ganger.

Jeg vil derfor anbefale alle brukere av databaser (her it's learning) følgende:

Bruk bare bokstavene i det engelske alfabetet og tallene (0-9) i filnavn.
Unngå alle tegn som står over tallene på tastaturet i filnavn (!"#¤%&/()=?`^*¨';:,) (det er ikke bannskap, bare tegn)
Bruk ikke mellomrom i filnavn. Ønsker du å bruke mellomrom, så bytt alltid ut mellomrom (space) med _ (underscore)
Husk at mange databaser skiller mellom store og små bokstaver i filnavn. Fila Tekst.doc er derfor ikke samme fila som tekst.doc

Kurs i bruk av it's learning

2008-11-14T11:17:00.001+01:00

I tillegg til å være leverandør av en e-læringsplatform, driver it's learning as og en rimelig stor kursvirksomhet knyttet til sitt hovedprodukt. Ved å gå til denne nettsida, finner du en oversikt over de kursene som it's learning as tilbyr.

Dette er ikke kurs som kjøres i regi av Nordland fylkeskommune. Den enkelte skole / person må derfor finansiere disse selv. De aller fleste kursene er basiskurs og det finnes både web-seminar og samlingsbaserte kurs.

Ny gjøremålsliste

2008-11-14T10:09:00.000+01:00

Etter oppdateringen av it's learning i går kveld, har gjøremålslista fått en litt anna utforming enn den hadde tidligere. Det er blitt mulig for elevene å skjule en del gjøremål (som f.eks ligger langt fram i tid) og den inneholder mer informasjon enn tidligere. Det er meste er greit å forstå, men "den lille blå prikken" som har dukka opp foran enkelte gjøremål er ikke direkte intuitiv. Etter litt prøving og feiling fant jeg ut at dette forteller om et gjøremål er obligatorisk eller ikke.

Ellers merker jeg meg at når jeg skjuler gjøremål, går til skjulte gjøremål og så tilbake til aktive gjøremål, blir det noe tull med visningen av lista. I Firefox 3.0 strekkes lista ut og forsvinner ned over skjermen.

I tillegg til dette er det viktig å merke seg følgende som it's learning as skriver på sin blogg om oppdateringen.

Important about old tasks! It may take some time (about a week) from we update until existing tasks become visible in the task list. This is because we have to migrate the tasks from the old task list to the new. However, new tasks which are added become visible once they are activated by the teacher.

Jeg ser bl.a at det gamle formatet for gjøremålslista fortsatt er i bruk i mange av mine fag

Reparere installasjonen av MS Vista

2008-11-12T14:46:00.000+01:00

Enkelte ganger oppstår det små datafeil på en harddisk. Årsakene er mange, men fysiske feil, skrivefeil ved strømmbrudd er to av de mest vanlige. Oppstår det av en eller grunn feil på disken, kan det igjen føre til at et dataprogram du har installert ikke starter som det skal. Når dette skjer med operativsystemet, starter ikke PC-en i det hele tatt .

Om du kjører MS Vista og du opplever at PC-en ikke starter, kan kanskje denne artikkelen i PC-World Norge hjelpe deg. Jeg tror de aller fleste klarer å fikser denne jobben selv. Det vanskeligste er å finne ut hvordan du kommer til BIOS-en i maskinen slik at du får bootet fra CD/DVD-en og det viktigste er å huske på at du skal REPARERE Vista-installasjonen. I tillegg må du regne med å sette av litt tid

ATEKST

2008-11-12T13:08:00.000+01:00

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om "Informasjon som Fast Food" på denne bloggen. Som ei motvekt til usikker informasjon på internett, kan en benytte ATEKST som Nordland fylkeskommune har abonnert på i noen år. Statistikken viser at noen videregående skoler i Nordland benytter ATEKST mer enn andre.

Dere finne en enkel tilgang til systemet ved å klikk på ATEKST når dere er inne i it's learning. ATEKST ligger som et menypunkt i toppramma og er alltid tilgjengelig. Det finnes også en oppdatert brukermanual i venstre-menyen på Hovedsiden i it's learning. Om du ikke kommer inn i ATEKST, skal du i første omgang henvende deg til egen skole. Altenativt kan en kontakte Arild Haug ved Hadsel vgs. om tilgangsproblemet fortsatt ikke lar seg løse. God informasjonsjakt

Problemer med MS Vista

2008-11-11T15:39:00.001+01:00

Om du har problemer med MS Vista og er litt teknisk interessert, kan du ta en titt på denne artikkelen på digi.no. Det viser seg at produksjon av drivere som er tilpasset dette OS-et er et problem og ikke alltid er like enkle å få tak i .

Pico prosjektor

2008-11-10T22:22:00.001+01:00

Last ned video!

I min første til som lærer kom jeg i kontakt med noe som jeg tror ble kalt baloptikon som var en stor slepbar greie som kunne prosjisere bilder på et lerret. Etter hvert ble disse apparatene mindre og en dag kom det prosjektører som var så "små" at det var mulig å frakte dem fra sted til sted av en normalt fysisk utrustet person.

I dag er prosjektørene små - ingen problemer å få tak i en som ikke er større enn 15 x15 cm og lett i vekt. Læreren kan uten vansker ta den under armen eller i veska og rusle fra rom til rom med den. De er i tillegg enkle å koble til og sette opp.

Men der stopper ikke utviklinga. Her om dagen leste jeg om en prosjektør som heter Optoma Pico Projector. Den er ikke større enn 51 x 104 x 18mm og veier kun 120g . Altså ikke større enn en moderne mobiltelefon. Oppløsning er ikke direkte imponerende - 480 x 320 piksler og med en lysstyrke på 9 lumens. Selve innmaten er så liten at den kan integreres i en mobiltelefon! Når du får en slik mobil, kan du f.eks vise bilder som du får tilsendt til mobilen eller tar med mobilen i stort format direkte på en vegg . I tillegg til denne modellen har også 3M en liknende sak, MPro110, som baserer seg på LED-teknologi.

Når de som i dag er elever i videregående skole kommer tilbake som lærere, har de prosjektor og PC på lomma. Ikke som i dag - kalkulator og penn . Verden går framover?

Blogger om IKT og læring

2008-11-10T18:05:00.000+01:00

Om du leser dette innlegget på gjemmesiden, vil du finne en oversikt over mange blogger som omhandler ikt og læring. Som du sikkert ser, er det mange oppslag som er er krysskoblet /kryssreferert. Det er noe som er helt vanlig i blogg-verden.

Spillefilmer på YouTube

2008-11-10T16:29:00.000+01:00

NRK melder at Metro-Goldwyn-Mayer (MGM) inngår avtale med YouTube om å vise hele spillefilmer og TV-serier på nettstedet. Det er mao. sluttet fred mellom gamle fiender .

Beslutningen viser at også filmbransjen har forstått hvor det bærer hen når det gjelder rettigheter og distribusjon. Det er i reklame at pengene ligger. Kanskje noe å tenke på for flere grupper (forlag, lærebokforfattere....)?

Informasjon som Fast Food?

2008-11-10T14:05:00.000+01:00

I et innlegg på bloggen Britanica blog skriver Michal Ross at flere og flere stoler på Google når de søker etter informasjon. Hele 98% av oss mener at vi finner det vi trenger ved å søke på Google og at det vi finne der av informasjon sikkert er ok .

I følge Ross er informasjonen vi får på denne måten å sammenlikne med Fast Food - det er jo mat / informasjon, men hva med kvaliteten?

Skolen har derfor et stort ansvar både når det gjelder informasjon om kvalitet på nettet og vurdering av produkter som elevene kommer med. Vi får håpe at vi ikke trenger like mange år på å bli klar over kvaliteten på internettstoff som vi brukte på å finne ut at Fast Food ikke er høykvaltitesmat

Det periodiske system

2008-11-10T09:31:00.002+01:00

I skolen jakter vi på gode og kvalitestssikrede læremidler. Vi får tro at Universitetet i Oslo vet hva de gjøre når de lager en oversikt over det periodiske system på nettet og at det som står der er korrekt .

Jeg er ikke den store på naturfag (selv om jeg har litt utdanning på feltet), men dette virker fikst. I tillegg til de vanligste kjemiske opplysniningene til et stoff, får en også tilgang til en hel del tilleggsstoff. Bildet til høyre viser (om du ser godt ) hva du kan lese om når det gjelder hydrogen. Informasjonenen er tematisert og lett å finne fram i.

Det som jeg savner med dette nettstedet, er at UiO ikke har bygget inn mulighet til å se grafiske modeller av de forskjellige grunnstoffene. Det burde ikke være noe problem egentlig.