Programmet jeg bruker aller mest

I de siste årene har jeg endra meg mye når det gjelder bruk av programvare. I gamle dager (for 3-4 år siden) starta jeg opp programmer i denne rekkefølgen etter at PCen var kommet opp:

1. tekstbehandleren/regnearket
2. e-postklienten
3. nettleseren
4. annet rusk og rask etter behov

I dag er rekkefølgen:

1. nettleseren
2. annet rusk og rask etter behov

Hvorfor har dette endra seg så pass mye? Jo, de aller fleste operasjonene jeg gjør på PCen - kommunikasjon, datainnsamling og produksjon - går i dag via nettleseren. I stedet for å arbeide mot egen PC, jobber jeg nå mot nettet og benytter tjenester som tilbys der - tekstbehandling, læringsplattform, e-post, bildebehandling, sosial aktivitet, nettverk, opplæring..... Jeg må bare innse at jeg er blitt 100% avhengig av nettleserne for å få gjort jobben min hver dag.

På min PC surrer og går derfor Firefox, Internet Explorer, Safari og Chrome til daglig. Egentlig er det den første jeg bruker mest (95%). Min Firefox-installasjon styrer faktisk mye av min hverdag har jeg oppdaga. Får jeg ikke tak i den om morran, er jeg i trøbbel. For at ting skal funke greit og effektivt, er jeg nesten blitt "avhengig" av det oppsettet jeg har på programmet. Derfor drar jeg med meg egen PC over alt. Det er til tider slitsomt!

For ei stund siden fant jeg imidlertid fram til ei løsning som gjorde verden mye enklere for meg. På denne nettsida fant jeg en portabel versjon av Firefox (ikke norsk versjon). Den kan jeg f.eks installere på en minnepinne som jeg kan ta med meg hvor jeg måtte ønske uten å ta med PCen. Programvaren fungerer tilnærmet 100% likt PC-installasjonen og jeg kan overføre alle innstillingene fra min vanlige installasjon over til den portable versjonen.

For å få Firefox opp å gå på en annen PC enn min egen, setter jeg inn minnepinnen i USB-porten, starter Firefox-installasjonen som ligger på pinnen og vips så har jeg "min Firefox" tilgjengelig på skjermen slik jeg er vant til.

Jeg har brukt løsninga en del og det fungere meget godt. Jeg kan til og med installere tillegg til Firefox på den portable installasjonen. Den eneste ulempa er at enkelte ting kanskje går litt tregere når jeg bruker minnepinnen.

Hvis du ønsker å se nærmere på denne typen løsninger, kan du ta en titt på PortabelApps.com. Der finner du en oversikt over mange andre kjente programmer som det er laget portable løsninger for. Og bare så det skal være sagt: Det er mulig å installere all programvare til en komplett PC (operativsystemet inkludert) på en slik minnepinne, men det skal jeg ikke skrive om på denne bloggen - enda :-)

Del og Bruk

Del og Bruk er et i Ning-nettverk som er startet av Ingunn. Målet er å skape en arena for samarbeid mellom lærere. Om formålet med nettverket skriver Ingunn:

Formålet med Ning-nettverket Del og bruk 09 er å skape et forum for læring, nettverksbygging og utforskning av pedagogisk bruk av sosial web & IKT i undervisning. Nettverket er åpent for alle som interesserer seg for dette eller for relevante tilstøtende tema.

I invitasjonen for å delta heter det videre:
Del og bruk 09 er et nettverk for pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole. Del, øk og bruk din digitale kompetanse. Sammen er vi smartere!" Denne portalen er oppretta på privat initiativ av Ingunn Kjøl Wiig (Norsklektor på Sandvika vgs.) og har i løpet av dei to siste dagane fått over 60 lærarar, pedagogar og andre til å samla seg. Mange av medlemmene er framragande pedagogar og ressurspersonar innan sine fagfelt, og interessert i korleis IKT kan brukast på ein god måte i læringsarbeid. Denne portalen blir det deltakarane gjer den til. Eg håper fleire er interessert i å finna og ikkje minst bidra med gode ressursar.

Jeg ser svært få nordlendinger som er medlem og herved oppfordrer jeg dere til å ta en titt innom og vurdere. Personlig ser jeg mange muligheter med et slikt nettverk. Her er det grasrota som arbeider. Om du fristes, kan du lese litt om opprinnelsen i denne og denne artikkelen.

Oppstartsdato i nettbasert opplæring

Jeg har i det siste gjort meg den umaken og ta en titt på tilbud over høgskolekurs som kan tas via nett (ikke samlingsbaserte kurs). Det som slår meg er at de aller fleste kursene har en startdato (søknadsfrist) og en varighet (når er eksamen). Hvorfor er et slik? Burde ikke disse kursene kunne ha et kontinuerlig opptak og være slik at deltakerne bestemte hvor lang tid de vil bruke på opplegget (individuell framdrift)?  Det er jo langt fra alle det passer for å starte i august eller januar og bruke 6 mnd. på opplegget.

Kanskje er det på tide å tenke nytt i noen miljøer. I alle fall mht. til mulighet for kontinuerlig opptak.

Obs. dette er det første innlegget jeg legger inn på bloggen vha. ScribeFire (tillegg til FireFox).

Digital kompetanse

Elever skal være digitalt kompetente etter 3 år i videregående skole. Det finnes imidlertid ikke noen læreplan som viser hva som kreves for å oppnå digital kompetanse bortsett fra delmål en finner i fagplaner og generelle planer.

Nord-Trøndelag fylkeskommune satte derfor ned ei gruppe i 2007 (eller 08) som laget et forslag til hvilke kompetansemål elever på Vg1 burde arbeide med for å oppnå nødvendig digital kompetanse. Du kan lese planen her. Den inneholder læreplanmål, antall timer pr. mål, emner og forslag til aktiviteter og ressurser til de aller fleste aktivitetene og kravene er ikke å spøke med.

Planen er et meget godt utgangspunkt for å utvikle egne læreplaner for digital kompetanse. Den stiller også krav til lærerkorpset som skal veilede elevene fram til denne nødvendige digitale kompetansen. Jeg lurer på om ikke noen og enhver kan få noe å tenke på etter å ha lest planen :-)

Er PLS-tenkningen mulig å gjennomføre i norsk skole?

Sitter og leser litt om PLE (Personal Learning Environment) og kom over en presentasjon av denne tenkningen av Graham Attwell på SlideShare.

Slik jeg oppfatter Attwell legger PLE-filosofien opp til at hver enkelt elev skal utvikle sitt eget opplæringsmiljø (og her snakker en om det aller meste!) ut fra de forutsetninger og behov vedkommende har. Sentral begreper må blir stor grad av tempodifferensiering (også vurderingstidspunkt), gruppeetableringer etter behov samt arbeidsplass og arbeidstid mye etter behov.

Hvordan vil en slik organisering (eller mangel på organisering) kunne gjennomføres i norske skoler med sine krav til fraværsføring = oppmøteplikt, eksamen 2 ganger i året, standpunktvurdering 2 ganger i året og terminvurdering 1 gang, kvalitetskrav om rett antall "undervisningstimer" pr. år pr. fag for elever...... Hvis jeg ikke tar mye feil får snart krav om at opplæringen skal skje "i klasser med faste rammer"- som Solhjell uttrykte seg.

Som administrator for Den Åpne Skolen ser jeg hvordan vår fleksible organisering sliter med fastlåst tenkning, lovverket og byråkrati. Kontinuerlig opptak, opplæring basert på realkompetansevurdering, bruke av ikt-systemer som er beregna for "normalskolen", tilstedeværelsesplikt, krav om fast "undervisningstid" pr. fag osv. skaper utfordringer som er vanskelig å løse på en god måte. Bare det å lage en statistikk over gjennomføring er krevende når du har et kurs som går kontinuerlig år etter år og elevene starter og bruker den tiden de selv ønsker på opplæringa.

Mitt lille spørsmål er da: Er PLE-tenkningen virkelig mulig å bruke i norsk skole?

Kan Geogebra erstatte kalkulator?

I et blogginnlegg skriver Anne Cathrine at programmet Geogebra kan erstatte kalkulator, både på PC og som håndholdt, for de aller fleste elever i videregående skole. Dette er interessant sett i forhold til at Geogebra er et program som er gratis i motsetning til de aller fleste andre kalkulatorer. Mange skoleeiere og elever kunne nok tenkt seg til å spare penger på en slik overgang.

Det som nok ikke er like enkelt er å erstatte lærerkompetansen på kalkulatorer med lærerkompetanse i Geogebra. Jeg har selv forsøkt å sette meg inn i programmet og må innrømme at det har vært en del prøving og feiling. Det er på ingen måte det samme å arbeide med et slikt program som med en kalkulator. Det er mange nye muligheter og funksjoner som skal beherskes. Kalkulatoren har også mange funksjoner og muligheter, men for de aller fleste er disse innlært over mange år og "ligger i ryggmargen". For å lykkes med en overgang til Geogebra, kreves det nok derfor at realfagslærerne setter seg ned og jobber med programmet over tid.

Fordelen med en slik overgang er bl.a:

• mye bedre visning enn du har på en kalkulator (fra "frimerke" til 20" skjerm)
• bedre muligheter til simulering og utforsking
  
• mulighet for deling av programsnutter
• samarbeid om løsninger
  
• overføring av data mellom mange verktøy
• dekker ofte langt flere fagområder enn kalkulator
  

....og det er sikkert mer.

Jeg mener at det er nødvendig å jobbe for å erstatte kalkulatoren med f.eks Geogebra, men ingen må tro at dette er som å gå fra den gamle til en ny sykkel. Det er nok mer som å gå fra sykkel til bil. Begge bringer deg fra A til B, men det kreves ny og mer kompetanse, både praktisk og teoretisk, for å håndtere bilen.

Den samme tenkningen som gjelder overgangen fra kalkulator til dataprogram, gjelder etter min mening også for andre "tradisjonelle skoleverktøy" som nå erstattes med avanserte verktøy på PC-er. Vi kan i relaliteten ikke unngå å ta dem i bruk, men vi må sørge for at lærerne gis tid og rom til å omstille seg til PC-verktøyene. Hvis ikke, kan vi havne i grøfta før vi vet ordet av det.

Funksjonen Vurder flere i it's learning

Om du har behov for å kunne vurdere flere oppgavebesvarelser i it's learning samtidig, finnes det en funksjon finnes det en funksjon som gir deg denne muligheten. Funksjonen Vurder flere kom på plass etter at mange lærere etterlyste en mulighet til å sette vurderingsstatus, kommentarer og karakter på mange besvarelser samtidig - f.eks sette Godkjent på 30 besvarelser i en operasjon. I følge de som har testet den fungerer den også helt perfekt.

Det som imidlertid ikke er like greit, er at funksjonen overskriver alle data som tidligere er skrevet inn i feltene vurdering, status og kommentar i besvarelsene du velger å vurdere under et. La oss si at du har lagt inn individuelle kommentarer i 30 besvarelser og så velger å bruke Vurdere flere for å legge inn status = Godkjent for alle 30 samtidig. Etter at operasjonen er gjennomført vil du sitte ignen med 30 besvarelser med status = Godkjent, men ingen kommentarer.

Skal du derfor bruke en kombinasjon av Vurdere flere og individuelle vurderinger, må du kjøre Vurdere flere først og så gjøre de individuelle vurderingene etterpå.

it's learning lover at de med det første skal legge inn en advarsel om denne problematikken i programmet.

Bruk av PC til eksamen

Ser at Udir har kommet med nytt skriv om Bruk av datamaskin til eksamen i Kunnskapsløftet. Ikke mye nytt fra den kanten denne gangen heller. Det er fy-fy med kommunikasjon og internett. Ellers oppfordres skolene til å la elevene benytte PC til eksamen. Jeg håper at alle lærere er flinke til å lære elevene å hente inn, lagere og organisere relevant informasjon på egen PC - f.eks ved å bruke tillegget ScrapBook i Firefox (det finnes sikkert flere).

Håpet framover er jo at politikere og direktoratet finner fram til ny eksamensformer som er slik at ikt kan tas i bruk som et fullverdig verktøy under eksamen. Det er egentlig litt pussig at høgskoler og universiteter kan drive med hjemmeeksamen, gruppeeksamen...... der både internett og kommunikasjon er tilgjengelig uten at det inspirerer de ansvarlige til å teste ut dette for videregående skoler.

It's learning er lukket = sant (til en viss grad)

Ei problemstilling som ofte dukker opp hos meg er: "Vi har noen personer som ikke ligger i nordlands-siten til it's learning. Kan vi legge dem inn slik at de kan få tilgang på det og det faget?"

Det er jo fristende å svare: "Joda, kontakt en it's learningsadministrator, be han legge dem inn et sted i hierarkiet, send dem passord og brukerident og gi dem tilgang til fagene." Resultatet blir jo som ønsket.

Det finnes imidlertid en litt mer elegant måte å fikse dette på. Alle som har mulighet til å opprette et fag i it's learning har også mulighet til å legge det ut til en fagkatalog. Dette medfører bl.a at personer som ikke ligger innenfor en site, kan nå faget. Dette skjer ved at den som eier faget bestemmer at faget skal legges i den eksterne fagkatalogen (det finnes både en intern og en ekstern) og kobler det opp mot Community-modulen i it's learning. Om du velger å legge ut et fag på denne måten, bør du være nøye med å fylle ut informasjon i feltene for Innhold, Mål, Organisering og Evaluering under Faginnstillinger i faget.

Ønsker du å finne ut mer om dette, kan du lese hjelpetekstene under Fag- Fagkatalog og Community.

Dessverre er det en del ulemper med å gjøre ting på denne måten.

• Du bør aldri benytte metoden for å melde personer som har brukerident i it's learning inn i fag. De vil få en ny brukerident som de må benytte for å komme inn i dette faget (dumt).
• Du bør aldri benytte muligheten til at noen kan melde seg inn i faget uten din godkjenning. Det kan medføre at du får "halve verden" inn der. Bruk alltid valget Godkjenning - lærende kan søke om tilgang til faget. Da er det du (fagets eier) som bestemmer hvem som får tilgang.

Så håper jeg at it's learning fikser denne funksjonen slik at vi kan styre de som melder seg på fag via ekstern fagkatalog inn i egne containere i sitehierarkiet. Slik de legges inn nå er det langt fra bra.

Dumme brukere får virus....

heter det i en artikkel i digi.no. Utgangspunktet er at Conficker-ormen herjer diverse større og mindre ikt-systemer rundt om i Norge for tiden og forfatteren hevder at alle som får denne ormen på sin PC har seg selv å takke og er pr. definisjon dumme.

Dette er å snu ting fullstendig på hodet sette i forhold til hvilken kompetanse som kreves for å holde en PC, for ikke å snakke om et større system, rent for virus. Rimelig lang erfaring på mange ikt-arenaer har lært meg at de fleste PC-brukere mangler den nødvendige kompetansen her. Men å si at de dermed er dumme, er mildt sagt skivebom.

Normalbrukerne av datamaskiner stoler på at informasjonen de får når de kjøper maskinen er riktig og tilstrekkelig for at denne skal fungere som forutsatt (trygt og godt) til de tingene de ønsker å bruke maskinen til. De er opptatt av funksjon og ikke alle mulig informasjon om sikkerhet og farer som lurer - en informasjon som gis på et språk som kun utvalget stammemennesker forstår. Det dreier seg om å sette opp operativsystemet, virusscanner, kjøre "registerrensere" og spionvarescannere, ta backuper og imager av disker osv. Og inne i disse få berepene (som alle PC-brukere selvsagt har kontroll på), ligger det haugevis med fallgruver under installering, oppsett og bruk for brukere som ikke vet hva man holder på med. Mener virkelig artikelforfatteren at dette er kunnskap som hver og en som bruker en PC skal ha? Og hvis de ikke har det og får virus på PC-en er de dumme?

Nord-Trøndlag fylkeskommune er vel den siste store organisasjonen som har gått på snørra så det holder. Selvsagt krise, men et dyktig team (ikke dumme) av medarbeidere har jobba dag og natt for å få satt en stopper for angrepet. De har til og med informert sine brukere på en ypperlig måte om problemene og hva de skal gjøre for å få kontroll på egen PC. (kunne vært litt bedre på hvordan en sjekker og renser sin egen PC. Les under lenka til F-Secure se om du forstår det som står der.)

I stedet for å kalle Pc-brukerne dumme, burde derfor digi.no rette skytset og karakteristikken mot de som burde betegnes som "dumme" og .

• Produsenter av virus- og spionvarescannere som ikke holder mål og som ikke gjør det de lover når det gjelder å være i forkant av slike problemer (muligens fordi de tjener penger på elendigheta)
  
• Produsenten av et operativsystem som er avhengig av oppdateringer "annen hver dag" for å være "nokså sikkert" og som krever spesialkompetanse for å kunne settes opp til et godt sikkerhetsnivå.
• Et os som, i alle fall i siste offisielle versjon, varsler om farer så snart en setter fingene i tastaturet med det resultat at brukerne etter ei tid gir blaffen i alle varsel og svarer ja/ok der de burde ha svart det stikk motsatte
• PC-selgere som sender tusenvis av maskiner ut døra til bestemor/far, tanter/onkler, lillebror og med forsikring om at: "Selvsagt er alt i orden. Vi har satt den opp slik at sikkerheten er ivaretatt". Selgerne vet ofte knapt selv hva de snakker om!
• selvsagt produsenten av viruskoden :-)
  

Det er mulig at digi.no legger noe annet i dum enn jeg gjør, men redaksjonen må være rimelig dum som har sluppet dette gjennom.