digi.no skriver i dag ei sak om at rekordmange studenter tas i å fuske til eksamen ved å kopiere tekster fra Internett. Det er jo egentlig gammelt nytt som avisene har skrevet side opp og side ned om siste 2-3 åra. Som et verktøy til å stoppe denne typen aktivitet har avisene pekt på plagieringskontrollen, bl.a Ephorus som er en del av LMSene it's learning og Fronter.
Jeg har tidligere skrevet om denne programvaren (Ephorus) og pekt på at den egentlig er rimelig "lett å lure". (
art.1,
art.2,
art.3 og
art.4). Den har i tillegg mange andre svakheter.
- Slik Ephorus i dag fungerer i it's learning, gir den lærerne dårlig oversikt på hvor ting opprinnelig kommer fra. Det fører i mange tilfeller til lange og uklare diskusjoner om skyld eller ikke skyld mellom lærer og elever.
- Den kontrollerer ikke alle nettsted. I det siste har vi i Nordland fylkeskommunen oppdaga et spesielt nettsted med mye skoleinformasjon som Ephorus ikke kontrollerer mot. Det finnes helt sikker flere som vi ennå ikke har oppdaga.
- Selvsagt klarer heller ikke kontrollen å finne ut at du har oversatt innhold i en artikkel fra et til et annet språk direkte og leverer det inn som ditt.
Tilsammen forteller dette meg at:
- å se for seg at noen (mennesker eller programmer) skal kunne sjekke og finne opprinnelsen til alt skriftlig arbeid som leveres inn i dagens skole, er ren illusjon.
- de smarte finner alltid en vei rundt kontrollsystemene (og de blir skjeldent oppdaga)
- løsninger for å omgå kontrollene spres lynkjapt via nettet slik at "jukserne" i 90% av tiden ligger foran kontrollørene (mao. klarer å jukse)
Vi får håpe at skolesystemet får hodet opp av sanden, ser sannheten i øynene og utvikler en ny strategi for hvordan en skal møte virkeligheten omkring digital utvikling.
Dette navnet burde vi alle huske på linje med Gutenberg og andre oppfinnere som har fått æren av å ha funnet opp ting som endret utviklingen i verden. Det skal i dag være 20 år siden Berners-Lee leverte de første skissene for hvordan han mente at www kunne se ut. Etter dette tok det 2 nye år før den første web-adressen dukka opp og nye 2 år før den før webben ble åpent tilgjengelig. Les også Dagbladet om saken.