Den endelige løsningen eller...

digi.no skrev for noen dager siden at Regnesentralen hadde utviklet ei løsning for å boote datamaskiner fra en minnepinne slik at det ikke skal være mulig for brukeren å få tilgang til andre ressursene enn dem som konfigurasjonen av minnepinnen tillater. Programvaren skal være basert på Linux/fri programvare og være et oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Målet med hele greia er å styre elevenes datamaskiner slik at en kan gjennomføre digitale prøver og eksamener uten at elevene jukser.

Lurer på om ikke dette kommer til å bli et nytt slag i den tapte krigen for de som lager sperrer. Den som lever får se.

Det periodiske systemet - 2

Den 10/11 skrev jeg om ressursen som Universitetet i Oslo har utarbeidet om det periodiske systemet. På Naturligvis og JaO's finner du henvisninger og kommentarer til dette opplegget om det samme temaet. Her får du både både fakta og eksempler på hvordan de forskjellige stoffene opptrer. Her er det altså mulighet til å kombinere to gode ressurser.

Som JaO skriver, må et slikt opplegg kunne brukes i mange andre fag, men jeg tror det kan være en fordel at flere deltar i utviklingsprosessen. Herved er oppfordringa sendt til aktive lærere :-)

Deling i praksis

To bibliotekarer, Birgithe Schuman-Olsen og Siv Marit Ersdal, i Buskerud har laget en kurspakke innenfor emnet digital kompetanse. Den tar for seg emner som kildesøk, kildekritikk, hvordan bruke kilder og litt om personvern. Det er jo i seg selv ingen sensasjon, og jeg er 100% sikker på at det finnes mange slike opplegg rundt omkring i diverse hyller, på PC-er osv. Men, det som gjør dette forskjellig fra de andre, er at de to damene har lagt dette ut på it's learning Community og gitt alle som bruker it's learning tilgang til hele opplegget - gratis! Jeg har tatt meg den frihet å legge ut et bilde av fagmenyen til høyre her.

Om du ønsker å se nærmere på dette, klikker du på Community, søker opp faget BFK - kurspakke digital kompetanse, og melder deg på faget. Da dukker faget opp i faglista på Hovedsiden i it's learning. Du finner det ikke under arkfanen Fag eller i Snarveier. Elevene melder seg på på samme måten.

Nå kan du gå inn i faget og gjøre deg kjent, tenke, vurdere og planlegge hvordan du eventuelt kan bruke dette. Det finnes ikke oppgaver/tester i kurspakken. De må selvsagt den enkelte lærer lage, rett og vurder selv. Skulle bare mangle.

Om du trenger en ide om hvordan kurspakken kan benyttes, kan du jo sjekke dette innlegget på Tanketråder.

Etter at du og elevene har gjennomført opplegget, melder dere dere ut av faget ved å klikke på slette-ikonet bak faget i faglista.

Det enkleste er det beste

Jeg kom over en pedagogisk kjempeide (mener nå jeg) på bloggen Naturligvis. Her foreteller Erik Utne Vie om hvordan han og en kollega utnytter delingsmulighetene for bilder i naturfag. Under et forsøk tar de en del bilder, redigerer dem litt og legger dem over på Picasa (kunne like godt brukt f.eks Flicker) slik at elevene kan bruke dem i forsøksrapporten. Enkelt og genialt.

Metoden må kunne utnyttes i mange andre fagaktiviteter også. Kjapp idemyldring i eget hode sier:

• hvordan resultatet av et eller annet skal bli
• hvordan ting skal/ikke skal gjøres (handgrep...)
  
• bilder fra hendelser
• .......
  

Planlegger en litt smart, vil elevene kunne finne alt organisert på et sted. Det vil nok ta litt tid å komme i gang med slikt arbeid, men tenk på gjenbruksverdien og delingsmulighetene. Mange lærere kan jobbe sammen og dele jobb og ressurser.

Hvorfor gjøre det så vanskelig?

Jeg kom over Vegard Egners masteroppgave innen IKT og læring på bloggen til Arne Krokan. Han skriver om bruk av Wiki i grunnskolen. Interessant tenkte jeg, lasta ned og begynte å lese på siden 1 av ca. 100.

Når jeg leser slike lange tekster på skjermen, liker jeg å kunne markere i teksten/legge til egne notater slik at jeg i ettertid kan finne fram på enkel måte. Men den gang ei! Den som hadde lagt over oppgaven til pdf-format hadde ikke åpna for muligheten for å merke tekst eller legge inn notater. Det tvinger meg til å finne på andre kreative løsninger som f.eks å kopiere alt over til en tekstbehandler (det funker) og les/merke/notere der. Men da blir layouten helt forvrengt og bilder blir borte. Alternativt kan jeg skrive ut 100 sider, så grave i støvdungen etter ei penn og les/markere/notere på gammelmåten. Er det slik det bør være?

Til dere som legger ut denne typen tekster i pdf-format: Vær så snill - la oss få mulighet til å jobbe med dem digitalt. Hvis dere ikke ønsker det, så gi teksten ut i papirformat!

NB! Jeg skal lese oppgaven likevel og kanskje kommentere den på bloggen.

Plagieringskontrollen - igjen

Ingen tvil om at plagieringskontrollen i it's learning er en populær funksjon, men den kan gjøre feile som jeg tidligere skrev i dette innlegget. En må derfor ikke ta alle resultater som god fisk!

I en del tilfeller har det vist seg at i lista over besvarelser har det stått et tall, mens plagieringsrapporten viser andre tall for samme innlevering. Undersøkelser i etterkant kan tyde på at det er tallene i plagieringsrapporten som er de riktige. I tillfellet til høyre er det altså 3% treff, ikke 100% som lista over innleveringer viser. Min oppfordring blir derfor: Sjekk alltid rapporten!

Å tro at du kan kontrollere internett

Om du er en av dem som iverer for kontroll eller en som overvåkes i ikt-verden, bør du lese dette innlegget på Digialet. Etter at du har lest, kan du, ut fra den gruppa du tilhører:

• kontrollørene: ta en titt innom de ikt-anvarlige på skola og spørre hva det kontrollsystemet for internett som er installert på skola kosta (eventuelt hva det kommer til å koste å installere et slikt). Sjekk også om det er andre ting skola kunne ha brukt/kan bruke disse pengene på og vurder nøye verdien av investeringen.
  
• de overåka: ta en tur innom Hide My Ass og finne ut hvordan du f.eks kan unngå kontrollen

Og bare for å slå litt mer salt i såret/spre litt glede i hverdagen - det finnes flere nettsteder/programvarer med samme funksjon som Hide My Ass og det dukker stadig opp nye. God jakt folkens.

Bare bok er ikke nok

NHO-foreningen ABELIA legger nå fram en rapport (NRK-nyheter) som viser at skolene i Norge har mye IKT-utstyr, i forhold til andre land, men at dette i meget liten grad blir utnyttet. Grunnen til manglende utnyttelse skyldes manglende lærerkompetanse når det gjelder "pedagogisk og innovativ anvendelse av IKT i læringsarbeidet". Mao. ser det ut til at de som skulle skaffe utstyr og infrastruktur er kommet i mål, men noen andre har ikke fulgt opp eller ikke gjort jobben sin.

Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell erkjenner situasjonen og tar ha skylda på seg/departement/politikerne. Han mener at det har vært satt for lite fokus på digital kompetanse i lærerutdanninga og at dagens situasjon delvis er et resultat av dette. Jeg kan nok være enig når det gjelder lærerutdanninga, men bildet blir litt feil når en samtidig vet at størstedelen av de aktive lærerne er så gamle at de gjennomførte lærerutdanninga før data/edb/it/ikt/digital kompetanse ble et begrep. Mange har ikke engang vært innom lærerutdanninga.

Jeg mener at mye av grunnen til at vi er kommet i den hengemyra vi nå er i, er at skoleverket ikke har vært villig til å stille klare krav overfor ansatte som nekter å følge opp, eller trenerer krav og påbud som kommer fra sentrale myndigheter på dette området - og det gjelder ansatte på alle nivåer. Det har derfor ikke vært mulig å legge press på de som sa:

• "data"er ei hype og går over
• vi har ikke nok PC-er
• vi har ikke fått kursing
• vi har ikke tid å lære oss dette
  
• læreplanene gir mulighet for alternativer
• jeg har ikke kontroll på eleven når de bruker datamaskiner i klasserommet
  
• elevene jukser når de får bruke datamaskinen
• ...............
  

Resultatet er at vi har alt for mange ansatte i skoleverket som har fått lov til å gjøre akkurat hva som passet dem i forholdt til kravene om bruk av digitale verktøy og metoder i opplæringa og som nå ikke klarer å tilfredsstille krav til nødvendig kompetanse.

Men, når dette er sagt, er det også en del gode eksempler på det motsatte - bare så synd at de er i klart mindretall i følge ABELIAs studie.

Universitetsmuseene viser bilder

Universitetsmuseene i Tromsø, Trondheim Bergen og Oslo har lagt ut ca. 120000 bilder fra sine samlinger på nettet. Bildene er tagget og det er rimelig enkelt å finne ting som du er på jakt etter. Et kjapt søk fikk fram bildet av en gammel kollega idet han bryter målstreken som vinner av et mellomdistanseløp tidlig på 70-tallet :-)

Her har museene gjort et godt arbeid for å dele litt av sitt materiell med folket. Det forundrer meg likevel at en ikke har klart å få lagt dette ut under en bedre lisens-politikk. I alle fall kunne en ha gitt skolene mulighet til å bruke disse bildene fritt i forbindelse med opplæring.

Google oversetter

Med fare for å hisse på meg språklærerne, slår jeg likevel et slag for Google oversetter (riktig nok i beta-versjon fortsatt). Denne tjenesten fra Google oversetter faktisk tekst fra bl.a engelsk til norsk på en slik måte at teksten er god forståelig. Det er klart en fordel å kunne litt engelsk slik at du kan kontrollere en del oversettelser (ord og uttrykk som ikke alltid blir helt riktig), men jeg har testa ved å få oversatt en fagartikkel om utdanning og resultatet var slett ikke så verst.


Tekstene blir satt opp side ved side og du kan enkelt sammenligne originalen med resultatet.

Det er forøvrig samme funksjon som benyttes når du gjør søk i Google og det står Oversett denne siden bak søkeresultatet.



Og så helt til slutt: Dette er ikke ei oppfordring om å ikke lære seg engelsk. Det er bare et tips om et verktøy som kan brukes for de av oss som sliter med oversettelser fra engelsk til norsk.

Helsefagarbeider vha. nettstøtta opplæring

Nordland fylkeskommune driver gjennom Den Åpne Skolen nettstøtta opplæring av ca. 150 voksne som ønsker å bli Helsefagarbeidere (helsearbeiderfaget Vg2). Det er knytta 5 nettveiledere som har det faglige ansvaret for opplæringen til tilbudet. Her kan du lese et intervju med ei av disse 5 veilederne.

Ressurshefte fra Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen

Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen har gitt ut en samling av alle aktiviteter og undervisningsopplegg som ble presentert av senterets ressurspersoner under Novemberkonferansen 2008. Du kan enten laste "heftet" ned som pdf-fil eller kjøpe det for 250 kr. La deg ikke skremme av at heftet er 204 sider. Det er mest bilder og figurer - mao. svært lettlest :-). Vær også oppmerksom på at senteret har mange andre gode publikasjoner som du enten kan laste ned gratis eller kjøpe som hefter.

Primtall

Hva gjøre at et team setter seg ned og finner fram til nye primtall? I alle fall når det er snakk om et tall som starter med 3, slutter på 1 og har nesten 13 millioner siffer mellom disse to? Tallet ble funnet av et dataprogram nylig. Lurer du? Sjekk denne artikkelen.

Om du lurer på hvordan sirkelen (primtallsirkelen) til høyre er bygget opp, kan du sjekke ut denne siden. Der finner du også en del andre rare sammenhenger omkring primtall.

Tangenten

I kveld kom jeg over en gammel kjenning på nettet. Sist jeg så den var det i papirutgave. Tangenten var en slags "bibel" for oss mattelærere som skulle følge med i faget. Nå er den altså dukka opp på nettet og jeg kunne selvsagt ikke la være å snoke rundt i den selv om det er lenge siden jeg underviste i matematikk.

Tidsskriftet, for det er det Tangenten er, ligger på nettet i pdf-format. Dvs. det er bare en del av innholdet i de nyeste utgavnene som er lagt ut. Jeg regner med at det er fordi produsenten, Caspar forlag as, fortsatt ønsker at skolene skal abonnere på bladet. Likevel er det mye å hente her (gratis). Årgangene helt tilbake til 1990 og fram til i dag er tatt med. I årgang 2001 nr. 4 finner du bl.a en artikkel om Simulering på regneark med problemer, teori og lenker til ferdige regneark. I årgang 2008 nr. 3 er det en artikkel av Anne-Mari Jensen som heter Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene der hun viser hvordan en kan bruke GeoGebra i arbeidet med funksjoner. Anne Mari har forøvrig vært lærer ved Meløy vidergående skole i mange år

Hvilket fag?

Gjøremålslista på hovedsiden fylles av gjøremål fra alle fag og prosjekter du er medlem av og det er ikke alltid like lett å finne ut hva som tilhører hva. Om du ikke har oppdaga det før nå, så kan du enkelt sjekke tilhørighet og status til et gjøremål ved å legg muspekeren over det.

Når du er inne i et fag, er det jo bare gjøremålene i det aktuelle faget som dukker opp i lista.

En nytting funksjon

Med den aktiviteten som er på it's learning i Nordland dette året, er det en reell fare for at du kan komme til å gå glipp av viktige meldinger som sendes om du er en av dem som ikke sjekker meldingskontoen din jevnlig. Mange elever søker opp lærere og andre ansatte via it's learning og sender meldinger til dem i den tro at de sjekker kontoen jevnlig. De står jo som aktive deltakere i systemet .

Om du er en av dem som ikke logger deg på it's learning så ofte, kan det være en reell fare for at du går glipp av ting som du burde ha lest og det kan jo få konsekvenser . Da finnes det ei fiks løsning som du kan bruke til å følge med likevel .

Logg deg på it's learning og klikk på arkfanen Mine innstillinger. Gå videre til Endre detaljer og legg inn adressen til e-postkontoen som du leser til daglig i feltet E-postadresse. Husk å klikk på Lagre nederst på siden. Om du har tid, kan du jo også sjekke resten av opplysningene her og rette opp eller legge inn det som er feil/mangler. Husk å lagre!

Etter at du har lagret, klikker du på arkfanen Meldinger og på Meldingsinnstillinger nesten helt øverst i venstre meny. Velg så Ja, videresend til adressen som jeg har spesifisert i min profil (din aktive e-postadresse). Husk å lagre.

Fra nå av vil en kopi av alle meldinger som du får tilsendt i it's learning bli sendt til din aktive e-postkonto og du unngår at viktige ting blir oversett. Om avsenderen har lagt inn sin e-postadresse i it's learning, kan du i tillegg svare direkte via e-post uten å logge inn i it's learning .

Filnavn

I "nyere stein-ikt-alder" (for 20 år siden) var det enkle regler og muligheter når en skulle lage et filnavn (i alle fall når en jobbet med MS-DOS). Du kunne legge inn max 8 tegn som "fornavn" og max 3 tegn som "etternavn". Disse skulle skilles med et punktum. Du måtte heller ikke bruke andre tegn enn de som var i det engelsk alfabetet + tallene fra 0-9. Du kunne også bruke _ . Følgene var jo selvsagt at det etter hvert ble vanskelig å lage fornuftig og forståelige filnavn.
Når er imidlertid alt blitt så meget bedre. Du kan nesten skrive stil i fil-fornavnet om du vil og du kan bruke de aller fleste tegnene på tastaturet (norske bokstaver inkludert) - i alle falle så lenge fila bare skal lagres på PC-er med operativsystem fra Microsoft.
Men rundt omkring i verden finnes det haugevis med datamaskiner/dataprogrammer som ikke godtar dette og ofte er dette databaser. it's learning er bl.a avhengig av et slikt databasersystem hvor alt du legger inn i it's learning lagres. De godtar alltids lange filnavn, men tegn utenom det engelske alfabetet og tall er ikke like greit. Lagrer du filer med f.eks norske tegn i filnavnet i databaser, går som oftest lagringa greit, men det er når du skal hente ut fila igjen at ting skjærer seg.
..............
Erfaringsmessing krølles filnavn med "gale tegn" til ved flytting, kopiering og åpning-lagring flere ganger.
Jeg vil derfor anbefale alle brukere av databaser (her it's learning) følgende:

• Bruk bare bokstavene i det engelske alfabetet og tallene (0-9) i filnavn.
• Unngå alle tegn som står over tallene på tastaturet i filnavn (!"#¤%&/()=?`^*¨';:,) (det er ikke bannskap, bare tegn)
• Bruk ikke mellomrom i filnavn. Ønsker du å bruke mellomrom, så bytt alltid ut mellomrom (space) med _ (underscore)
• Husk at mange databaser skiller mellom store og små bokstaver i filnavn. Fila Tekst.doc er derfor ikke samme fila som tekst.doc

Informasjon som Fast Food?

I et innlegg på bloggen Britanica blog skriver Michal Ross at flere og flere stoler på Google når de søker etter informasjon. Hele 98% av oss mener at vi finner det vi trenger ved å søke på Google og at det vi finne der av informasjon sikkert er ok .

I følge Ross er informasjonen vi får på denne måten å sammenlikne med Fast Food - det er jo mat / informasjon, men hva med kvaliteten?

Skolen har derfor et stort ansvar både når det gjelder informasjon om kvalitet på nettet og vurdering av produkter som elevene kommer med. Vi får håpe at vi ikke trenger like mange år på å bli klar over kvaliteten på internettstoff som vi brukte på å finne ut at Fast Food ikke er høykvaltitesmat

Det periodiske system

I skolen jakter vi på gode og kvalitestssikrede læremidler. Vi får tro at Universitetet i Oslo vet hva de gjøre når de lager en oversikt over det periodiske system på nettet og at det som står der er korrekt .

Jeg er ikke den store på naturfag (selv om jeg har litt utdanning på feltet), men dette virker fikst. I tillegg til de vanligste kjemiske opplysniningene til et stoff, får en også tilgang til en hel del tilleggsstoff. Bildet til høyre viser (om du ser godt ) hva du kan lese om når det gjelder hydrogen. Informasjonenen er tematisert og lett å finne fram i.

Det som jeg savner med dette nettstedet, er at UiO ikke har bygget inn mulighet til å se grafiske modeller av de forskjellige grunnstoffene. Det burde ikke være noe problem egentlig.

Fix the basics!

SANU - Samarbeidsgruppen for nettsteder i utdanningssektoren - har fått undersøkt studenter og kommende studenters forventninger til bruk av digitale læringsressurser i norsk høyere utdanning.

Rapporten Dagens og morgensdags studenters forventninger til digitale læringsressurser i høyere utdanning, kan lastes ned fra SANU.

Konklusjonen er at elever og studenter mener det er svikt i helt grunnleggende faktorer på dette området. Svikt i lærerkompetanse er en av de viktigste!

Tom Erik Holteng skriver også om saken på denne bloggen.

Jeg lurer på har resultatet av en tilsvarende undesøkelse ville ha blitt om en kjørte den på elevene i de vidergående skolene i Nordland?

Historie, samfunnsfag......

Overskrifta skulle egentlig dekke flere fag, men eksempel nevnt og ingen glemt. I bloggen JaO`s Blogg finner jeg et innlegg som heter Hvor Hender Det og som bloggeren omtaler som en ressurskilde for mange fag i skolen, men spesielt for de som er innom internasjonal politikk (og det er vel tema i mange fag ). Besøk blogginnlegget og les videre selv.

Hurtigtaster i Windows

Jeg har i løpet av de siste årene holdt en del kurs innenfor IKT-feltet. Ofte har jeg demonstrert ting - merka, klippa, kopiert og limt inn, hoppa mellom programmene jeg har hatt oppe osv. - alt vha. tastaturet. Nesten uten unntak har da en eller annen deltaker ropt: Ka du gjor nu? De kunne selvsagt ikke se hva jeg tasta - bare resultatet

"Problemet" ligger i at jeg har lært meg til å bruke en del hurtigtaster når jeg arbeider med Windows-programmer. På den måten sparer jeg tid og reduserer faren for musesyke. Det går udiskutabelt raskere å bruke hurtigtaster enn å rote rundt på skjermen med musen.

"Hurtigtastene" er en kombinasjon av to taster som trykkes ned samtidig - CTRL-, ALT-, SHIFT- eller Windows-tasten pluss en annen tast. Det mest aktuelle tastetrykkene du kan lære deg er:

CTRL + A = merk alt det du har i aktivt vindu
CTRL + Z = angre det du gjorde sist
CTRL + X = klipp ut og legg på utklippstavla det du har merka
CTRL + C = kopier og legg på utklippstavla det du har merka
CTRL + V = lim inn det som ligger på utklippstavla der du har satt skrivemerket
CTRL + P = skriv ut den siden/ramma du har aktiv
ALT + TAB = hopp mellom de programmene du har åpen

Dette er nok disse hurtigtastkombinasjonene som de aller fleste har bruk for. Ønsker du en oversikt over flere kombinasjoner, kan du ta en titt på denne nettsida.

Nettverk i nye former

Gjennom tidene har mennesket bygget nettverk. Målene har første omgang vært å styrke egen posisjon gjennom støtte fra andre. Historisk sett har de nettverkene vi har sett enten bestått av stater (koalisjoner) eller middelaldrende menn som klapper hverandre på skuldra og backer hverande opp. Var det noen som nevnte Frimurere . Uansett var ofte en forutsetning for å utnytte disse nettverkene at en kunne møte medlemmene fysisk.

I dag har begrepet nettverk fått en helt annen dimensjon. Det er snakk om de små og tette nettverkene, de løse nettverkene, de globale nettverkene ....... og alt har fellesnevneren digtitale nettverk eller nett-nettverk. Noen kaller det til og med sosiale digitale nettverk.

I bloggen Tanketråder har Ingunn Kjøl Wiig skrevet et innlegg om hvordan du starter med å bygge og delta i slike nettverk. For mange (spesielt de unge med flere hundre "venner" på Facebook) er dette opplagt, men for oss over 50 er det kanskje noe å hente her.

OPPDATERING 08.11.08.

June skriver på sin blogg Tanker et par innlegg om dette med nettverk og ikt (Sosiale web) (Midtøsten pr. Facebook). Kanskje det også er på tide å vurdere hvilke konsekvenser dette bør få for "livet i skolen"?

Den 16. oktober gjennomførte ITU en komferanse om Sosial web og læring. Om du vil, kan du se video fra en del av innleggene her. Du finner bl.a et innlegg av Bård Vegar Solhjell.

En litt spesiell blogg

Ikke alle skriver innlegg i sin blogg. Noen tar skrittet videre og lager "et undervisningsopplegg" på bloggen sin. På 23 ting om web 2.0 kan du gjøre deg kjent med de vanligste verktøyene/funksjonene i "de sosiale teknologiene". Om du er i tvil om hva Flikr, RSS, Podcast og Wiki er, kan du ta deg en tur til denne bloggen og få ei kjapp innføring. Det er også verd å merke seg den litt spesielle layout-en her .

Vise deler av en video

For de av dere som bruker video koblet til nettsider som del av et notat i it's learning, som et innlegg på ei bloggside, svar på en oppgaven, som del av en oppgavetekst, i spørsmål eller svar i tester eller bare i private nettsider er nok følgende problem kjent: Du finner en video på 20 minutter på YouTube, men ønsker bare at seerne skal fokusere på 2 minutter som du mener er aktuelt å se i denne sammenhengen.

Selv løste jeg tidligere denne utfordringen med å be seerne spole fram til et gitt tidspkt. og så stoppe når de hadde sett forbi det stedet jeg ville at de skulle avslutte.

Nå har jeg funnet en langt mer elegant løsning. I dette innlegget på "gjemmmesiden" forteller Svend Andreas Horgen hvordan du kan løse "halve problemet" ved å legge inn et innslag for startpunkt i kildekoden. Fortsatt må du fortelle når man skal slutte å se .

Lager nettsider (oppgaver, tester, notater.....) med RT-editoren i itsl, klikker du bare på knappen Kilde for å få fram kildekoden.

Penger å spare?

I en artikkel fra 03.11.08 skriver digi.no at Skole sparer millioner på åpne standarder. Det er ei oppsummering av hvordan Møre og Romsdal fylkeskommune utnytter Web 2.0 - teknologi og åpen og fri programvare i sin IKT-satsing innen videregående skole. UNGweb.no er basert på publiseringsverktøyet eZ-Publish.

I artikkelen heter det : UNGweb er en webportal for læringsressurser og verktøy for ungdom og elever i Møre og Romsdal fylke. Grensesnittet består av små programmer, «widgets», som elevene kan velge selv og legge inn i sin personlige portal. Brukerene kan designe og redigere sitt eget arbeidsområde som de selv ønsker. Det er pedagogisk relaterte tjenester som lærebøker, oppgaver, prøver, ordbøker, tester, lagring, lærer-elev-dialog, e-post, tekstbehandling, kalkulatorer, kalender og mer - alt hentes fra Internett. Samtidig distribueres nyheter som er relatert til ungdom. De fleste tjenestene nås via en felles pålogging, som er blitt mulig via FEIDE-tjenestesten fra Uninett

Det som ikke kommer fram her, er om tjenesten også inkluderer bruk av et LMS. Hvis ikke, vil det være meget spennende å finne ut hvordan en administrerer, arkiverer og sikrer deler av disse tjenestene. Jeg har i alle fall vansker med å se hvordan elever ut fra dagens krav til "kontroll" skal kunne gjennomføre prøver via et slikt system. Uansett er dette spennende .

Gratis lærerbok i OpenOffice 3.0

Etter at kontorpakken OpenOffice 3.0 ble sluppet for kort tid siden, er det nå lagt ut ei gratis lærebok til OpenOffice 3.0. Læreboka er utvikla med støtte av Utdanningsdirektoratet. Læreboka har fått meget god mottakelse og skårer høyt på tester / terningkast.

Den første delen handler om det som er likt for alle programmene i kontorpakken, mens de tre neste delene tar for seg henholdsvis tekstbehandlingsprogrammet Writer, regnearkprogrammet Calc og presentasjonsprogrammet Impress.

Boken er på tilsammen 276 sider, og har en egen del på hele 25 sider om å lage lengre dokumenter. I tillegg kan har det blitt laget et sett med øvingsoppgaver som kan lastes ned separat.

Du kan laste ned læreboka herfra.

PDF Download

Samtidig som jeg har sittet og sett på en dokumentar om delfiner og hvithai på NRK1, har jeg utforsket et lite tillegg til FireFox. Jeg tror at dette er en funksjon som kan være nyttig i enkelte tilfeller . Tillegget heter PDF Download og kan konvertere websider til pdf-filer. Når du viser en hvilken som helst web-side i nettleseren (du må altså bruke FireFox ), klikker du bare på ikonet for PDF Download og får web-siden konvertert til en pdf-fil. Filen kan du lagre, vise i Adobe Reader eller sende med en e-post til noen.

Mange vil sikkert hevde at dette er unødvendig. Du kan jo i stedet bare ta vare på lenka til siden (bokmerke eller ScrapBook). Men normalt vil mange sider forsvinne etter en tid. Da er det kjekt å ha kopien i pdf-format .

Her er lite eksempe som viser at dette blir en tro kopi. Lenkene funker til og med.

Her er pdf-fila og her er lenka http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid=645968 til nettsiden som pdf-fila er henta fra.

Brukerstatistikk it's learning i Nordland

Med ujevne mellomrom utarbeider Opplæringssenteret en brukerstatistikk for it's learning i Nordland. Sist vi gjorde dette var i februar 2008. Nå er en ny oversikt på plass.

Den viser at bruken av LMS-systemet øker både blant elever (E) og lærere (PA). I alle fall øker antall personer som logger seg på pr. periode. Denne gangen har vi sette på siste 7 og 30 dager før 25.10.08. Du finner tallene for alle skolene i dette pdf-dokumentet.

I dette pdf-dokument finner du sammenlignbare tall fra februar 2008. Pga. endringer i skolestrukturen i denne perioden, er ikke alle tall like sammenlignbare.

Plagieringskontrollen kan noen ganger ha hikke

Her om dagen sendte en lærer meg et eksempel på noe rart. Han hadde en oppgave på it's learning og satte opp at innleveringene skulle kjøres gjennom Ephorus (plagieringskontrollen). Da resultatene kom, visste det seg at her var var det et svar med 89% treff på kopiering fra andre "åndsverk". Nysgjerrig som læreren var, klikket han selvsagt på Vis. Skuffelsen var stor da han fikk se at nå stod det 0% treff og at rapporten var tom .

Jeg kunne ikke hjelpe læreren og sendte alt over til it's learning. Jeg var også inne og titta på oppgaven og kunne heller ikke finne noe som var feil der. it's learning kjørte "åndsverket" gjennom plagieringskontrollen flere ganger, men fikk hver gang ut at det var 0% treff.

Etter ei uke med testing og sjekking konkluderte vi med at årsaken til det første resultatet må ha vært at Euphorus har hatt "et snev at hikke" i det den første gjennomkjøringen/sjekken av dokumentet skjedde. Eleven kan være fornøyd, mens den aktuelle læreren må trøste seg med å skrive "Dette er avskrift!" på de andre innleveringene som hadde "stygge røde tall"

Bilde av deg selv på it's learning

Under Mine innstillinger - Endre detaljer er det mulig å legge inn et bilde av deg selv som vises i personlig informasjon, på dine innlegg i forum, i visitkortlista for deltakere i fag og andre steder i it's learning. Mange brukere har allerede gjort dette, men det er ikke alltid like enkelt å se/finne vedkommende på bildet. Et av mange eksempler er bildet av Cecilie. Når jeg klikker på bildet, får jeg opp en stuevegg (?) og nedre høyre del av av et bilde/maleri (pen ramme forreste). For å finne Cecilie, må jeg scrolle ganske langt i den røde pilens retning. Og da er i tillegg bildene noen ganger så store at jeg bare får fram deler av ansiktet på skjermen samtidig.

Om du vil unngå å bli framstilt som nedre høyre hjørne av i bilderamme, bør du fikes størrelsen på bildet du legger inn. Sørg for at bildet ikke er mer enn 350 pixler bredt/høyt før du legger det inn. Dette kan du fikse ved å bruke et bilderedigeringsprogram.

Mens du driver å redigerer bildet, bør du kanskje også sørge for at bildet viser deg og ikke så mye annet. Enkelte legger inn bilder der det er mer hav, himmel, fjell, møbler ..... enn person. Kanskje ikke akkurat det du ønsker å vise fram her ?

Til slutt vil jeg be om at du tenker på hvilke bilder du legger ut. Mange personer ser bildene og bilder som virker støtende på andre eller kan være skadelig for deg selv bør/skal unngås. Glem heller ikke at skolens reglementer gjelder ved bruk av it's learning